Skriftlig spørsmål fra Olav Akselsen (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:141 (2003-2004)
Innlevert: 18.11.2003
Sendt: 18.11.2003
Besvart: 24.11.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Olav Akselsen (A)

Spørsmål

Olav Akselsen (A): I spørjetimen den 12. november kom det fram at det no er fritt fram for utanlandske skip med utanlandsk arbeidskraft på innanlands sjøtransport i Noreg. Samferdselsministeren stadfeste at Regjeringa vil leggje til rette for at utanlandske selskap fritt skal kunne konkurrere om ferjekonsesjonar på riksvegsamband, utan at ho sa at Regjeringa vil stille krav til løns- og arbeidsvilkåra for dei ansatte ombord, noko som innebere at norske reiarlag fort kan bli utkonkurrert.
Har næringsministeren tiltak mot denne utviklinga?

Begrunnelse

Maritime næringar i andre land har heilt ulike rammevilkår samanlikna med norske reiarlag. Fleire EØS-land har innført ulike ordningar med nettoløn for sine sjøfolk og dette har medført at norske sjøfolk såleis er mykje dyrare enn dei som dei konkurrerar mot. I tillegg praktiserar no Regjeringa regelverket slik at utanlandsk arbeidskraft er unntatt reglane om arbeids- og opphaldsløyve, til tross for at det ikkje er føretatt endringar i gjeldande forskrift. Når vi nå veit at Regjeringa vil leggje til rette for at utanlandske selskap fritt skal kunne konkurrere om konsesjonar på innanlandske ferjestrekningar, er det grunn til å tru at fleire og fleire innanlandske ferjestrekningar vil bli overtatt av utanlandske selskap med mannskap med heilt andre vilkår enn norske sjøfolk dersom ikkje Regjeringa fører ein aktiv politikk for å styrke dei norske maritime næringane og gje norske reiarlag konkurransedyktige rammevilkår på line med sine konkurrentar.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Utenlandske skip kan frakte gods og passasjerer mellom norske havner. Dette følger av at det ikke er forbud mot slik virksomhet. I tillegg har Norge gjennom EØS-avtalens forordning 3577/92 og bilaterale avtaler med flere land (Danmark, Finland, Sverige, Storbritannia og Tyskland) formelle forpliktelser om å gi markedsadgang for skip fra EØS-området og de aktuelle land. Avtalene gir også norske skip rettigheter i andre lands innenriksfart. Innenlandsk sjøtransport i rute er også åpen for fartøy fra EØS-land.

EØS-avtalen inneholder bestemmelser som setter rammer for statsstøtte. Det er utarbeidet egne retningslinjer for statsstøtte i skipsfartsnæringen. Disse retningslinjene benyttes for å avgjøre om medlemslandenes støtteordninger kan godkjennes. De fleste EØS-land gir i varierende omfang støtte til skipsfartsnæringen. Ordningene notifiseres til og godkjennes av henholdsvis Kommisjonen og ESA. Rederier fra ulike land i EØS-område kan ha ulike konkurransevilkår, som følge av ulikt lønnsnivå og fordi enkelte land har ulike støtteordninger til sysselsetting av egne sjøfolk. Et eventuelt anbud basert på godkjent støtte vil være tillatt gjennom EØS-avtalen, og det er ikke adgang til å avvise et anbud med lavere pris ut fra at denne er oppnådd gjennom statsstøtte i andre land.

Alle passasjerskip og ferger i rute i norsk innenriksfart må ha løyve. Dette gjelder både norske og utenlandskregisterte fartøy. I spørretimen 12. november 2003 opplyste samferdselsministeren at "utenlandske rederier er underlagt de samme krav til sikkerhet og vilkår for løyvet som norske rederier. Dette gjelder bestemmelser om sjødyktighet, kvalifikasjonskrav for mannskap og språkkunnskaper".

I løyvepliktig passasjertransport der det benyttes anbud er det i henhold til forskrift fra Samferdselsdepartementet krav om at mannskap er lønnet i samsvar med en av de landsomfattende norske tariffavtaler. Der det gis løyve uten anbudskonkurranse er det ikke slikt krav. Mannskap på passasjerskip i rutefart på norske havner som skal rettlede passasjerene i beredskaps- og nødssituasjoner må i henhold til forskrift fra Sjøfartsdirektoratet beherske engelsk og et skandinavisk språk. Dessuten er mannskap som arbeider over halvparten av året i Norge som hovedregel skattepliktig til Norge. I tillegg vil som nevnt utenlandske skip være underlagt de samme sikkerhets- og miljøkrav som norske skip. Samlet innebærer dette at myndighetene stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår for ferger og passasjerskip som går i rute der det benyttes anbud. Vilkårene vil på disse ruter på de vesentligste områder være underlagt samme vilkår som gjelder for norske skip og mannskap.

Ut fra en samlet vurdering, der også hensynet til at hovedtyngden av norsk skipsfart foregår utenlands har veiet tungt, har Regjeringen besluttet å sende på høring forslag om forskriftsendring som presiserer praksis når det gjelder arbeidstillatelser for utenlandske sjøfolk på utenlandske skip i norsk innenriksfart. Det er i den forbindelse også grunn til å være oppmerksom på at det i henhold til EØS-avtalen ikke er mulig å innføre krav om arbeidstillatelse for mannskap fra EØS-land.

På denne bakgrunn er det derfor i den foreliggende situasjon ikke aktuelt eller nødvendig med ytterligere tiltak i forhold til eventuell konkurranse fra utenlandske skip i konsesjonspliktig passasjer- og fergetransport. For den øvrige innenriksfarten vises det til de omfattende tiltak som er tilgjengelig innenfor rammen av tonnasjeskattordningen og refusjons- og nettolønnsordningene. Disse og øvrige spørsmål knyttet til rammebetingelser og tiltak for norsk utenriks og innenriks skipsfart vil imidlertid bli gjennomgått på bred basis i stortingsmeldingen om skipsfarten som Regjeringen nå arbeider med og tar sikte på å legge frem i løpet av 1. halvår 2004.