Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:87 (1997-98)
Innlevert: 16.02.1998
Sendt: 16.02.1998
Besvart: 23.02.1998 av helseminister Dagfinn Høybråten

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): "Et strømbrudd på hovedtilførselsnettet til hele Møre og Romdal førte til at bl.a. alle sykehusene mistet strømmen. Ved ett av sykehusene virket ikke nødaggregatene, noe som kunne ha fått katastrofale følger. På hvilken måte vil statsråden følge opp at sykehusene har nødaggregatutstyret i orden og at rutiner for kontroll og øvelse er tilfredsstillende?"

Begrunnelse

Jeg viser til spørsmålet og er dypt rystet over at et av sykehusene ikke hadde et nødaggregat som virket da det ble brudd på strømtilførselen fra hovednettet. Dette er ytterst alvorlig og jeg trodde ikke at slikt kunne forekomme. Jeg vil anta at det bare var ren flaks at ikke pasienters liv ble satt i fare ved at en hadde pasienter i respirator eller at det pågikk operasjoner som krevde strømtilførsel.
Jeg føler meg etter dette ikke trygg på hvordan situasjonen kan være ved andre sykehus. Jeg vil be om at helseministeren gjennom de rette organer sørger for nødvendig kontroll av at slikt nødaggregatutstyr virker som det må og at rutiner for kontroll og øvelse innskjerpes kraftig.
Ettersom mange av våre sykehjem også vil ha beboere og pasienter der liv og helse vil avhenge av at teknisk utstyr får strømtilførsel, er det nødvendig at en også for disse institusjonene tar den samme gjennomgangen av nødaggregatutstyr.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Departementet har på bakgrunn av strømbruddet som rammet sykehuset i Møre og Romsdal innhentet redegjørelser fra Statens helsetilsyn og fylkeslegene, samt fra Produkt- og elektrisitetstilsynet.
Generell situasjonsbeskrivelse, herunder konsekvenser av strømbruddet.
En eksplosjon ved Aura kraftstasjon i Sunndal var den direkte årsaken til strømstansen i Møre og Romsdal, torsdag 12. februar 1998.
På lik linje med de øvrige sykehus i fylket, ble nødstrømsaggregatet ved Fylkessjukehuset i Molde (FSM) koblet inn. Pga. overbelastning koblet aggregatet ved FSM seg ut etter ca. 30 minutter. Totalt strømavbrudd ved sykehuset var på ca. 1.5 time.
På det tidspunktet strømbruddet inntraff, pågikk en operasjon - fjerning av mandler. Inngrepet ble avsluttet uten dramatikk. Sykehuset hadde på angjeldende tidspunkt ingen respiratorpasienter eller andre kritisk syke overvåkingspasienter. AMK - sentralen ved sykehuset fungerte under avbruddet med batteridrevet utstyr. Sykehusets callingssystem falt ut. Det ble derfor brukt bud internt ved sykehuset. Forøvrig hadde man problemer med transport av senger pga. branndører som lukket seg, samt mørke korridorer og trappeoppganger. Ved slutten av strømbruddet fikk sykehuset tildelt hodelykter fra Sivilforsvaret.
FSM har inngått avtale om leie av et strømaggregat på ca. 650 KVA. Departementet er gjort kjent med at dette nå er på plass.
Under strømbruddet sist uke hadde FSM kun ett nødstrømsaggregat med totalt 250 KVA tilgjengelig.
Ved øvrige sykehus i Møre og Romsdal fungerte nødstrømsaggregatene uten problemer.
Lover, forskrifter mm. som regulerer beredskapsnivået ved strømbrudd.
Det tilligger fylkeskommunen å sørge for at planlegging, utbygging og drift av sykehus skjer på en forsvarlig måte, jfr sykehusloven §2, jf §18. Tilsynsloven §3 stiller videre krav til internkontroll. Internkontrollansvaret i tilsynsloven §3 gjelder myndighetskrav etter helselovgivningen. Selv om beredskapsnivået ved strømbrudd ikke er særskilt regulert i helselovgivningen må forsvarlighetskravet ansees å forutsette at sykehuset har organisert virksomheten på en slik måte at strømbrudd ikke får skadelige følger for pasientene.
Sykehusenes beredskapsplaner bygger på tidligere Helsedirektoratets planveileder fra 1989 om sykehusenes beredskap ved eksterne katastrofer og kriser. Veilederen beskriver ikke direkte beredskapstiltak ved interne krisesituasjoner som strømavbrudd, brann eller annen situasjon som kan påvirke driften ved hele eller deler av sykehuset. I planveilederen heter det om forsyningstjeneste (side 56 pkt 7.8) elektrisk kraftforsyning:
"Det skal foreligge lagre av drivstoff for elektriske aggregater for minst to uker. Alternativ reservetilførsel til sykehus av elektrisk kraft, skal også vurderes og planlegges".
Produkt- og elektrisitetstilsynet (PE) forvalter det regelverk som stiller særlige krav til elektriske anlegg, jf lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, og har en tilsynsfunksjon i den aktuelle saken. Departementet er via Helsetilsynet gjort kjent med at PE har saken til behandling. Departementet er videre gjort kjent med at det i Forskrift av 20. desember 1989 for elektriske bygningsinstallasjoner §710 er stilt krav til områder for medisinsk bruk og nødstrømsforsyning. Ifølge PE plikter sykehuset å ha tilstrekkelig dimensjonert nødstrømsforsyning til alle strømuttak for vitalt elektromedisinsk utstyr. Dette gjelder bla. for operasjonsstuer, intensiv- og overvåkingsavdelinger og undersøkelsesavdelinger (røntgenavdelinger mm.). Av PE's redegjørelse følger det videre at sykehusene i hht. Internkontrollforskriftens §5 plikter å gjøre en risikovurdering ut fra virksomhetens art.
Tilsynsstatus
Ved sine tilsynsbesøk kontrollerer PE rutinemessig sykehusenes loggbok for testkjøring av nødstrømsaggregat.
Det bemerkes likevel at slik testkjøring maksimalt vil vare 15-30 minutter, noe som er tilstrekkelig for å få testet inn- og utkoblingsfunksjoner, samt drift av generator. Slik testkjøring er ikke tilstrekkelig for å avdekke eventuell overbelastning ved langvarig bruk slik tilfellet var i den aktuelle hendelsen.
Fylkeslegen i Møre og Romsdal ble først kjent med fylkessjukehusets sårbarhet ved strømstans i et møte ved Fylkesmannens beredskapsråd 11. februar då.
Oppfølging
Produkt- og elektrisitetstilsynet har ansvaret for å føre tilsyn med elektriske installasjoner/el. forsyning på sykehusene. PE har allerede satt i gang undersøkelser for å bringe ytterligere klarhet i hva som skjedde i det aktuelle tilfellet ved fylkessjukehuset i Molde. Departementet vil i samråd med PE og Helsetilsynet vurdere en nærmere gjennomgang av hvordan sykehusenes og andre institusjoners nødstrømsforsyning kan foretas. Det vil også bli vurdert hvilken plass spørsmål knyttet til strømforsyningssikkerhet skal ha i forhold til fremtidige samordnede tilsyn mellom Helsetilsynet og PE. Departementet vil deretter vurdere regelverket på dette området.
Departementet forutsetter at Fylkeslegen i Møre og Romsdal på bakgrunn av den aktuelle hendelsen og den informasjon som har fremkommet om sykehusenes beredskap ved strømbrudd, på vanlig måte står for den videre oppfølging lokalt.
Herunder vil det være behov for å gjennomgå rutinene for kommunikasjon mellom statsetatene i forhold til helsemessig beredskap.
Departementet er i ferd med å innføre internkontroll som metode i beredskapsarbeidet både på helse- og sosialområdet, herunder utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) på kritiske områder. Helsetilsynet vil i samarbeid med fylkeslegene integrere ROS i sitt arbeid overfor sykehusene, særlig knyttet til beredskapsplaner og øvelser.
En prosjektgruppe har på oppdrag fra departementet utarbeidet et utkast til ny lov om helsemessig- og sosial beredskap. Prosjektgruppen har bla. foreslått at det i tillegg til krigsplaner innføres en plikt for kommuner og fylkeskommuner til å utarbeide beredskapsplaner relatert til fredskriser. Lovarbeidet er til behandling i departementet og planlegges fremsendt Stortinget i slutten av 1998 - begynnelsen av 1999.