Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:142 (2003-2004)
Innlevert: 18.11.2003
Sendt: 19.11.2003
Besvart: 26.11.2003 av utenriksminister Jan Petersen

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Hvilke tiltak vil utenriksministeren ta i internasjonale sammenhenger for å motvirke den propaganda som spres i de muslimske diktaturene og som leder til undertrykkelse, forfølgelse og terrorhandlinger?

Begrunnelse

"Martyren er en som elsker livet", sa sjefen for det psykiatriske fakultet ved Ein Shams-universitetet i Kairo i den egyptisk-saudiske TV-kanalen Iqraa da han ble bedt om å forklare selvmordsbombernes psykologiske struktur. I Iqraa-TVs Kvinnemagasin svarer en treårig egyptisk jente slik på hva hun synes om jøder: "Jøder er aper og svin". En annen person på samme kanal mente martyrene (selvmordsbomberne) hadde gitt barna nye forbilder.
Dette er noen eksempler på hva muslimske Midtøstens medier sprer av budskap. Lignende budskap gis også i skolebøker og prekes i moskeene. Menneskene i disse diktaturene indoktrineres også om å føre jihad mot jøder og ikke-troende, der også kristne inkluderes. Til tross for at både jøder og kristne ifølge islam er "bokens folk". Blant annet på denne måte sikrer regimene sin posisjon mot trusler fra interne opposisjonelle elementer.
Mange muslimer tar avstand fra denne propaganda, men med trussel om represalier, er det ikke mange av dem som tør å stå frem. Med en muslimsk fundamentalisme som ideologisk og faktisk har eksplodert de siste 15 årene, tjener vi ikke internasjonelle freds- og sikkerhetsinteresser gjennom å fortsette å lukke øynene for problemet. Norge kan heller ikke anes for å være immun mot islamske terrorangrep.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Anti-vestlige holdninger ser ut til å være økende i muslimske land. Et gjensidig mistillitsforhold, ofte basert på manglende kunnskap og stereotyper på begge sider, har forsterket seg ytterligere etter 11. september 2001.

Fremveksten av militant og doktrinær islam er en sammensatt prosess som bl.a. må ses som en reaksjon på manglende politiske påvirkningsmuligheter og økonomiske og sosiale problemer. Politisk, sosial og økonomisk reform synes nødvendig for å gi befolkningen bedre levekår og fremtidshåp som kan bidra til å snu den negative utviklingen.

Målsettingen for norsk politikk vil derfor fortsatt være å bidra til å bilegge konflikter, til fredelig endring og utvikling, og til økt forståelse og toleranse på tvers av etnisk og religiøs tilhørighet. Etter min mening vil dette redusere selve vekstvilkårene for muslimsk fundamentalisme.

I tillegg bidrar den uløste israelsk-palestinske konflikten til å gjøre det vanskelig å etablere et tillitsforhold med mange av de landene der flertallet av befolkningen er muslimsk. En varig og fredelig løsning på denne konflikten er derfor svært viktig for å demme opp for og motarbeide fremveksten av militante islamistiske strømninger.

Norge har det siste tiåret vært sterkt involvert i arbeidet med å finne en fredelig løsning på konflikten mellom Israel og palestinerne. I tillegg til å bistå partene politisk støtter Norge reform av den palestinske selvstyremyndigheten og har drevet et omfattende folk-til-folk-program som nettopp går ut på å bygge ned fiendebilder og stanse oppildning til kamp. Vi støtter også prosjekter som tar sikte på å fremme religiøs dialog, samt en rekke prosjekter til fremme av menneskerettighetene.

Kampen mot terrorisme må baseres på et tett internasjonalt samarbeid og et bredt sett av virkemidler. Det er også viktig å forstå og bekjempe årsakene til terrorisme. Konferansen "Fighting Terrorism for Humanity", som ble holdt i New York 22. september i år etter initiativ fra statsminister Bondevik og tidligere fredsprisvinner Elie Wiesel, gav anledning til å rette søkelyset mot terrorismens årsaker og var et nyttig bidrag til en bedre forståelse av terrortrusselen.

Det er nå satt ned en arbeidsgruppe for oppfølging av konferansen. Særlig viktige områder vil være utdannelse og interreligiøs dialog som verktøy for å skape økt toleranse og sterkere holdninger mot terrorisme. Vi trenger en bred strategi og må engasjere alle relevante aktører: FN, andre internasjonale og regionale organisasjoner, politiske og religiøse ledere, privat sektor og det sivile samfunn. Fra norsk side støtter vi aktivt opp om dette arbeidet.

Til tross for spenninger mellom Vesten og den islamske verden finnes mange felles verdier og et stort potensial for konstruktivt samarbeid. Med dette som utgangspunkt har World Economic Forum i Davos tatt initiativ til å opprette et forum for dialog om forholdet mellom Vesten og islam. Forumet består av 100 ledere med ulik bakgrunn og referanseramme: næringsliv, religiøse ledere, politikere, akademikere og medier. Initiativet har som ambisjon å bidra til større forståelse og samarbeid mellom kulturer. Jeg har takket ja til å delta i dette viktige arbeidet.