Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:143 (2003-2004)
Innlevert: 18.11.2003
Sendt: 19.11.2003
Besvart: 01.12.2003 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): NRK melder i dag at en serbisk mann som er dømt for krigsforbrytelser, har fått opphold i Norge.
Kan statsråden redegjøre for forholdene rundt mannens oppholdstillatelse, og i hvilken grad vi har sikret at straffeforfølgelse av krigsforbrytere er sikret i denne saken?

Begrunnelse

Det har alltid vært viktig for Norge å slå ned på krigsforbrytelser. Derfor er det svært viktig at vi, samtidig som vi sikrer rettssikkerhet for den enkelte, også bidrar til at Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia får best mulig hjelp fra Norge. Derfor er det viktig norske myndigheter gjør det de kan for å gjøre domstolen oppmerksom dersom man kommer over mulige krigsforbrytere.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Når Utlendingsdirektoratet mottar søknader fra personer som kan tenkes å ha begått eller medvirket til krigsforbrytelser, terrorhandlinger eller andre særlig alvorlige forbrytelser, skal det rutinemessig sendes over opplysninger om dette til politiet med anmodning om etterforskning. Utlendingsdirektoratet skjerpet for halvannet år siden sine interne rutiner for å fange opp denne type saker.

Kommunal- og regionaldepartementet vil normalt kunne instruere Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om utlendingssaker som berører mulige krigsforbrytelser, folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller terrorhandlinger. Utlendingsloven § 38 åpner for dette i saker som berører rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Kommunal- og regionaldepartementet skal så tidlig som mulig få melding om saker hvor det kan være aktuelt å bruke instruksjonsmyndigheten.

Spørsmålet gjelder en etnisk serber fra Øst-Slavonia i Kroatia, som søkte asyl i Norge i februar 1998. Vedkommende er kroatisk statsborger.

Våren 1998 tok Utlendingsdirektoratet, via den norske ambassade i Haag, kontakt med Krigsforbryterdomstolen i Haag på generelt grunnlag. Grunnen til dette var at man en periode hadde mottatt asylsøkere fra områder hvor krigsforbrytelser hadde funnet sted. I tillegg var det slik at myndighetene i disse områdene, som selv hadde vært en del av krigføringen i det tidligere Jugoslavia, hadde gjennomført rettprosesser i forhold til krigsforbrytelser. UDI var kjent med at en del av rettsprosessene hadde vært gjennomført under meget tvilsomme rettssikkerhetsforhold.

Søkeren opplyste i asylintervju den 25. juli 1998 at han den 13. februar 1997 urettmessig ble dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser av kroatiske myndigheter i en rettssak hvor han ikke selv var tilstede. Det var først og fremst på dette grunnlag han søkte beskyttelse. I tillegg opplyste han at han og hans familie ikke kan bo i nærheten av hjemområdet fordi han lever i et såkalt blandingsekteskap og er utsatt for forfølgelse og trakassering.

I desember 1998 tok UDI kontakt med den daværende utlendingsavdeling i Justisdepartementet og bad om at det ble undersøkt om vedkommende søker var ettersøkt for krigsforbrytelser. Justisdepartementet gjorde sine undersøkelser, blant annet opp mot det tilgjenglige materiale som fantes fra de rettsprosessene søkeren hadde vært gjenstand for. Søkerens navn fantes ikke i disse oversiktene. UDI fikk deretter et skriftlig svar som bekreftet dette. Den 30. september 1999 tok UDI på nytt kontakt med Justisdepartementet for å undersøke om søkeren var ettersøkt for krigsforbrytelser. UDI fikk tilbakemelding om at Justisdepartementet ikke var kjent med at søkeren var dømt for krigsforbrytelser.

Saken til søkeren begynte å bli gammel (19 mnd.), og det ble besluttet å fatte vedtak i saken på det grunnlaget man hadde. På denne tiden var det praksis å gi søkere fra Kroatia som levde i blandingsekteskap opphold på humanitært grunnlag av flyktninglignede grunner. Søkeren ble på denne bakgrunnen innvilget oppholdstillatelse i Norge i september 1999. Bosettingstillatelse ble gitt av politiet i september 2002.

Regjeringen legger stor vekt på å heve påtalemyndighetens kompetanse samt å prioritere behandlingen av saker hvor norske statsborgere eller andre som er hjemmehørende i Norge, begår krigsforbrytelser eller terrorhandlinger i utlandet. For å styrke arbeidet på dette området er det derfor opprettet en ny statsadvokatstilling, og det utredes nå hvordan slike saker skal behandles.

Når det gjelder den konkrete saken det vises til, har jeg fått opplyst fra Justisdepartementet at vedkommende er dømt in absentia i Kroatia for krigsforbrytelser av en lokal domstol. Dommen danner grunnlaget for en utleveringsbegjæring fremsatt av kroatiske myndigheter i høst. Utleveringssaken er nå til behandling i påtalemyndigheten på vanlig måte.

Vedkommende har, etter det jeg kjenner til, ikke vært etterlyst av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. For øvrig vil jeg bemerke at Norge har et godt samarbeid med Krigsforbryterdomstolen, og bistår domstolen i dens arbeid når den anmoder om det.