Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:154 (2003-2004)
Innlevert: 21.11.2003
Sendt: 24.11.2003
Besvart: 01.12.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Når tror statsråden at økonomien til incestsentrene kan bli avklart, slik at de får en forutsigbar situasjon?

Begrunnelse

På et skriftlig spørsmål fra meg om en forutsigbar økonomi for Incestsenteret i Vestfold, svarte barne- og familieministeren 15. oktober 2003: "Det må avklares hvor det fremtidige forvaltnings- og finansieringsansvaret for incestsentrene bør ligge. Jeg vil avvente Kvinnevoldsutvalgets innstilling før jeg tar stilling til dette."

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Jeg er svært opptatt av krisetiltakenes økonomi. Økonomien til både krise- og incestsentrene er basert på tilskudd fra kommunen, i noen grad også fra fylkeskommunene og andre bidragsytere. Det statlige, øremerkede tilskuddet til vertskommunen tilsvarer summen av lokale og regionale tilskudd, og utgjør derfor 50 pst. av driftsbudsjettet. Incestsentrene har i mindre grad enn krisesentrene en kommunal forankring, og for disse utgjør midler fra fylkeskommunen og fra helseregionene en større andel enn for krisesentrene.

Regjeringen har lenge ønsket å forbedre tilskuddsordningen, og i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien i 2001, sluttet Stortinget seg til en plan for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet til kommunene som innebar innlemming av krisetiltakene fra 2004.

Denne forutsetningen ble endret i juni i 2003 under behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004, da Stortinget gjorde følgende vedtak: "Tilskudd til landslinjer, tilskudd til krisetiltak og tilskudd til assistenter til funksjonshemmede innlemmes ikke i rammetilskuddet". Dette innebærer at dagens finansieringsmodell blir videreført i 2004.

I forbindelse med behandlingen av familiemeldingen har Stortinget også vist stor bekymring for finansieringen av krisetiltakene og flere nye forslag er kommet på bordet.

I sitt svar på interpellasjonen fra Inga Marte Thorkildsen om hva Regjeringen gjør for å hjelpe ofre for vold og overgrep, svarte justisministeren i Stortinget den 20. november 2003 at "Regjeringen ønsker å se på den totale organiseringen av krisetiltakene. De forslag som vil bli skissert, vil også ses i lys av arbeidet på regionalt nivå med å utvikle kompetanse om vold og traumer og utbyggingen på regionalt nivå av Statens barnevern og familievern (SBF)".

Barne- og familiedepartementet vil nå utrede hele landskapet av tilbud til volds- og traumeutsatte, slik at vi kan se både forebygging, lavterskeltilbud og koplingen til behandling i sammenheng. Jeg ønsker også å vurdere muligheten for en lovmessig forankring av tilbudene.

Jeg har i oktober i år overfor Stortinget orientert om at jeg vil avvente Kvinnevoldsutvalgets innstilling som etter planen skal legges fram 4. desember i år, før jeg vil ta stilling til forvaltnings- og finansieringsansvaret for krise- og incestsentrene. Jeg viser også til debatten om familiemeldingen den 27. november 2003 i Stortinget, der jeg la til grunn at jeg vil komme tilbake til Stortinget så raskt som det er mulig med forslag til forvaltning og finansiering av krisetiltakene, ut ifra en helhetlig tilnærming til arbeidet mot vold.

Krisesentrene og incestsentrene kommer i dag inn under samme tilskuddsordning. Krisesentrene vil bli spesielt vurdert av utvalget, mens dette ikke gjelder for incestsentrene. Incestsentrene skiller seg på mange måter fra krisesentrene. Dette gjelder både utbredelse, forskjeller mellom incestsentrene når det gjelder innhold og ikke minst det tilbud de gir brukerne.

Jeg håper det vil være mulig å finne frem til en best mulig finansieringsmodell for krisetiltakene fra og med budsjettåret 2005. Det forutsetter at det lar seg gjøre å samle seg om en bedre modell enn dagens ordning. Jeg vil også vurdere om incestsentrene bør ha en annen forvaltnings- og finansieringsmodell enn krisesentrene. Noe som vil kunne føre til at tidspunktet for ny ordning for krisesentrene og incestsentrene vil bli forskjellig.