Skriftlig spørsmål fra Thore A. Nistad (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:167 (2003-2004)
Innlevert: 26.11.2003
Sendt: 27.11.2003
Besvart: 04.12.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Thore A. Nistad (FrP)

Spørsmål

Thore A. Nistad (FrP): Antall selvmord ved front mot frontkollisjon mellom trailer og personbil, er økende. Når slike tragiske hendelser skjer, sitter som regel yrkessjåførene igjen uten å få støtte- og krisebehandling.
Vil statsråden sørge for at yrkessjåførene får den hjelp og støtte som er nødvendig ved slike tragiske hendelser?

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Hvert år skjer det om lag 200 møteulykker med personskade hvor tunge kjøretøyer er involvert. Tungbilførerne, i likhet med andre involverte, utsettes i slike ulykker for stor personlig belastning.

I en analyse fra 1999 av møte- og utforkjøringsulykker på rette vegstrekninger, fant SINTEF at i 26 møteulykker med drepte der den ene part var en lastebil og motparten en personbil, var antakelig så mange som 11 av ulykkene resultat av en bevisst selvmordshandling. Med stor sannsynlighet for mørketall på dette området, er det imidlertid ikke mulig å si om dette er et økende problem.

Internasjonal forskning viser at i størrelsesorden 5 pst. av alle drepte i trafikken kan være resultat av selvmord. Det vil si at vi i Norge kan ha om lag 15 slike dødsfall hvert år.

Tungbilsjåførenes behov for oppfølging etter møteulykker vil, ifølge Sosial- og helsedirektoratet, være avhengig av den enkeltes reaksjon i akuttfasen, sosiale nettverk og mulighet for debrifing. Det viktigste forebyggende tiltaket vil trolig være at yrkessjåførene, i den grad det er mulig, forberedes for slike hendelser. Når ulykken er et faktum og sjåføren har behov for oppfølging, vil følgende instanser være aktuelle til å bistå:

- Kriseteam, (dersom ulykken skjer i en kommune med kriseteam) som også kan følge opp eventuelle andre personer involvert i ulykken.

- Fastlegen, som kan vurdere å følge opp personen i forhold til akutte og eventuelle langvarige stressreaksjoner.

- Spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern som det bør henvises til ved langvarige stressreaksjoner.

- Egen yrkesorganisasjon, som kan ha tilbud om debrifing eller annen form for oppfølging i akuttfasen og over tid.

Jeg kan for øvrig opplyse at Norges Lastebileierforbund (NLF) har et eget opplegg for lastebilsjåførene. I en ny SINTEF-rapport (2003) framkommer det at også mange busselskaper har en ordning der de følger opp sjåfører som har vært involvert i en ulykke. De konkrete tiltakene i et slikt program må i stor grad baseres på kvalifisert personell fra helsevesenet.

Jeg er enig i at yrkessjåfører som utsettes for slike tragiske hendelser må få en god oppfølging. Jeg vet at Statens vegvesen er villig til å samarbeide med NLF om å utvikle et bistandsprogram for sjåførene ved slike hendelser. Det ser jeg svært positivt på og jeg har nå innkalt Statens vegvesen, NLF, Norsk Transportarbeiderforbund og Transportbedriftenes Landsforening til et møte for å drøfte oppfølging av dette forslaget.