Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:171 (2003-2004)
Innlevert: 28.11.2003
Sendt: 28.11.2003
Besvart: 03.12.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Reidun Gravdahl (A)

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): Helseforetaket Innlandet har lagt ned døgnavdelingen ved Hadeland DPS, og nå har de også sagt opp avtalen med Petershagen som ligger i Østre Toten kommune. Fortvilte pasienter med psykiske lidelser har blitt kasteballer i et spill om penger og effektivitet, og er nå svært fortvilte. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykiatrien, men det ser ut til at den ender med nedtrapping i distriktene.
Hva vil helseministeren gjøre med dette?

Begrunnelse

Da psykiatrimeldingen, St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, ble behandlet i Stortinget 17. juni 1997, var det bred politisk enighet om at på dette feltet hadde man forsømt seg. Her var svikt på alle plan, og tilbudene til mennesker med psykiske lidelser måtte bli betydelig bedre og satsingen betydelig større.
St.prp. nr. 63 (1997-98) Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006, ble behandlet i Stortinget 17. juni 1998. I løpet av en 8 års periode skulle det satses 24 mrd. kr mer enn dagens nivå. Det skulle bygges 3 400 nye omsorgsboliger, det skulle bli 3 400 flere årsverk i den kommunale hjemmetjenesten, det skulle bli 220 000 flere polikliniske behandlinger/konsultasjoner (50 pst. økning), og det skulle bli 4 000 flere sysselsettingstiltak. Informasjonen om psykiske lidelser og tjenestetilbud skulle økes.
Mennesker med psykiske lidelser har mange steder fått et godt tilbud, med et DPS (distriktspsykiatrisk senter) i sin nærhet, med mulighet til å kunne være der når de føler seg syke og er redde for å være alene. Det er viktig for mennesker med psykiske lidelser å ha et tilbud i sin nærhet. Å ha trygghet for å få hjelp når behovet er der, å ha fagpersoner de kjenner i et DPS de vet de kan komme til, gir større mulighet for å slippe innleggelser over lang tid.
Nedleggelsene som sykehusforetaket her planlegger medfører en nedtrapping av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser mens vi egentlig er i en opptrappingsperiode!
Jeg er redd for at dette ikke de eneste planlagte eksemplene i psykiatrien. Ingen går i demonstrasjonstog for denne gruppen, og det har alltid vært lite penger til nødvendige tilbud for å gjøre livet mer meningsfylt for mennesker med psykiske lidelser. Dette skulle rettes opp ved gjennomføringen av opptrappingsplanen, da må ikke tilbud legges ned.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Representanten Gravdahl tar i sin henvendelse opp et sentralt moment i opptrappingsplanen for psykisk helse, nemlig hensynet til styrking versus omstilling. Både St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet og St.prp. nr. 63 (1997-98) Opptrappingsplanen for psykisk helse trekker opp et vesentlig behov for å omstrukturere denne delen av spesialisthelsetjenesten. Jeg vil derfor minne om de premissene som ligger til planen og departementets oppfølging og styring av denne.

De fylkeskommunale planene var gjennom en omfattende godkjenningsprosses, vurdert av Statens helsetilsyn og med endelig godkjenning i departementet. Samtlige fylkeskommunale planer var godkjent av departementet før sykehusreformen trådte i kraft 1. januar 2002. De regionale helseforetakene er forpliktet til å videreføre arbeidet med de godkjente fylkeskommunale planene for styrking av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern. Dette har jeg presisert for de regionale helseforetakene i de årlige styringsdokumentene.

Utgangspunktene for godkjenningen av de fylkeskommunale planene er St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Det ble lagt opp til to strategier som Stortinget sluttet seg til, for det første oppbygging og for det andre en betydelig omstrukturering av tjenestetilbudet. Den siste forutsetningen anses som avgjørende for å lykkes med opptrappingsplanen. Dette hadde blant annet utgangspunkt i de strukturproblemer som ble dokumentert gjennom St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Dette ble videre fulgt opp i St.prp. nr. 63 (1997-98) på følgende måte: "Det er derfor behov for omstrukturering og styrking av fylkeskommunale psykiatriske tjenester til voksne. Disse tjenestene skal ut fra Stortingets behandling av psykiatrimeldingen omfatte psykiatriske sykehusavdelinger, distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) og privatpraktiserende spesialister. Psykiatriske sykehjem skal enten omgjøres til mer behandlingsorienterte enheter under DPS-er, eller trappes gradvis ned etter hvert som de kommunale omsorgstjenestene bygges ut. Sosialkomiteens forutsetninger legges her til grunn. Distriktspsykiatriske sentre er aktive behandlingsenheter på lokalsykehusnivå som skal gi tilbud om korttids døgnopphold, døgnopphold for lengre tids behandling og rehabilitering, poliklinisk og ambulant behandling, dagbehandling, samt rådgivning og veiledning overfor kommunale tjenester."

Dette vil kunne innebære at sykehjemspregede behandlingstilbud vil bli lagt ned, omstilt eller overført til kommunene. I slike omstillingsprosesser ligger det en særlig utfordring i å skape aksept og forståelse hos brukere og personalet for at endringene skjer for å løfte kvaliteten i det samlede behandlingstilbudet. Dette var noen av utfordringene som også Oppland fylkeskommune i sin tid sto ovenfor i sin planprosess blant annet i Hadelandsregionen.

I Helsetilsynets vurdering av planen for Oppland fylkeskommune ble følgende uttalelse gitt:

"generelt er det et problem med den planlagte DPS-strukturen at den i stor grad bygger på flere tidligere psykiatriske sykehjem som ikke er helt hensiktsmessig plassert geografisk, og at det dermed blir vanskelig å få samlokalisert poliklinikk, dag- og døgnenhet i faglige funksjonelle DPS-er." I tillegg ble det anført at "[...] kommunene i framtiden burde ta et større ansvar for omsorgstilbudet til langtidspasienter, mens en større del av plassene ved sentrene skal brukes til korttidsbehandling og behandling på mellomlang sikt. Flere tilbud bør gis poliklinisk og ambulant. Behovet for døgnplasser vil som følge av dette bli mindre."

Ingen av de fylkeskommunale planene ble imidlertid godkjent uten at det ble gitt enkelte merknader tilbake som det fortsatt måtte arbeides med. Etter at sykehusreformen trådte i kraft forpliktet Helsedepartementet de regionale helseforetakene til å arbeide videre med de merknadene som var gitt til de fylkeskommunale planene, og at disse planene skulle ha status som grunnlagsdokumenter. Dersom de regionale helseforetakene ser behovet for å endre struktur på planene må Helsedepartementet orienteres om dette.

Opptrappingsplanen for psykisk helse legger, slik jeg har redegjort for, sterk vekt på omstilling av tjenestetilbudet. Omstilling vil ofte innebære at noe bygges opp og noe bygges ned. Vi bør alle ha et felles ansvar for at det ikke blir satt et ensidig fokus på det som bygges ned, og at dermed frykten for slike reaksjoner gjør at gode omstillingstiltak - til pasientenes beste - ikke gjennomføres. Samtidig må selvsagt hensynet til den enkelte bruker hensyntas, og det må unngås at det gjennomføres nedbygginger før erstatningstiltak er på plass. Dette styringskravet vil jeg skjerpe ovenfor de regionale helseforetakene.

Helse Øst har i saken om døgnavdelingen ved Hadeland orientert meg om at pasientene i dette tilfellet har fått tilbud om oppfølging etter at dette vedtaket trådte i kraft. Det er også utarbeidet individuell plan for den enkelte. Når det gjelder Petershagen forutsetter jeg at forholdet til den enkelte pasient ivaretas på en tilfredsstillende måte med etablering av erstatningstiltak i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Jeg kan for øvrig gjøre representanten Gravdahl kjent med at Helse Øst på styremøte den 27. november vedtok å foreta en ny gjennomgang av helseforetakenes arbeid på dette feltet, herunder Sykehuset Innlandet.