Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til helseministeren

Dokument nr. 15:178 (2003-2004)
Innlevert: 28.11.2003
Sendt: 01.12.2003
Besvart: 08.12.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Flere rapporter viser at svevestøv i byene er hovedårsaken til at stadig flere får alvorlige luftveislidelser, og at det kan forårsake dødsfall. Små barn er mest utsatt, og det er en foruroligende økning i antall astmasyke barn. Vedfyring og tett trafikk gir svevestøv, og med de høye strømpriser ryker det fra stadig flere piper. Til tross for dette står sentrale retningslinjer om fortetting i bystrøk, fast.
Mener statsråden dette er en fornuftig helhetlig politikk?

Begrunnelse

Stadig fortetting av byområdene fører til økt biltrafikk i byene og gjenbygging av hager og friområder, stadig flere mennesker presses sammen på stadig mindre områder. Disse har ofte en avstand til arbeidsplass, barnehager og skoler som gjør bruk av privatbil nødvendig. Det er knapt plass til barns frie lek i våre fortettede byer, og luften de puster inn blir stadig farligere. Manglende kraftutbygging som følge av KrFs kortsiktige politikk har ført til kraftkrise i Norge, og det henstilles til folk om å fyre mer, både med ved, og ved å tenne opp i oljefyranlegg som for manges vedkommende ikke hadde vært i bruk på mange år. Når så sentrale retningslinjer om fortetting i byområdene står fast, fører det til at luften i byene blir stadig mer forurenset.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: I tettbygde områder kan vedfyring på kalde vinterdager forårsake høye nivåer av svevestøv. Det er lite kunnskap om hvordan ulike typer forbrenningspartikler forårsaker helseeffekter. Internasjonale studier viser imidlertid at det er en sammenheng mellom nivåer av luftforurensninger og alvorlige luftveis- og hjertekarlidelser, samt dødsfall av slike sykdommer. Siden luftforurensning rammer brede befolkningsgrupper regnes det for å være et betydelig helse- og samfunnsproblem, til tross for at risikoen for forhøyet hyppighet av sykdom og død pga. luftforurensninger er forholdsvis liten (jf. WHO, 2003). Det er foretatt forholdsvis få studier i Norge, men det er grunn til å tro at det er tilsvarende helseeffekter i norske byer. En ny studie fra Nasjonalt folkehelseinstitutt indikerer at det foreligger en økt risiko for å dø av luftveissykdom ved høye nivåer av luftforurensning.

Barn med astma og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser er risikogrupper i forhold til negativ helsepåvirkning fra svevestøv, mens friske unge mennesker normalt ikke vil rammes i særlig grad. Vedrørende sammenhengen mellom luftforurensning og utvikling av astma hos barn er det mye uklart. En vet at luftforurensning kan øke alvorlighetsgraden av allerede eksisterende astma. Det er imidlertid mer usikkert hvorvidt luftforurensning er involvert i økningen av astmatilfeller blant barn, da mange andre faktorer også kan være av betydning for denne økningen.

Utviklingen de siste ti årene viser en forbedring i luftkvaliteten. Luftforurensning kan imidlertid i perioder gi helse- og trivselsproblemer i de større by- og tettstedsområdene i Norge.

Forskrift om lokal luftkvalitet 4. oktober 2002 har som formål å fremme menneskers helse og trivsel. Forskriften setter nye og strengere grenseverdier for konsentrasjonene av svevestøv, svoveldioksid, nitrogendioksid, bly, benzen og karbonmonoksid i luft. Grenseverdiene skal være oppfylt innen henholdsvis 2005 og 2010 avhengig av hvilke stoffer det dreier seg om. Ansvaret for at kravene i forskriften overholdes påligger i utgangspunktet den enkelte forurenser. Kommunene har myndighet til å gi ulike pålegg etter forskriften, og kan blant annet pålegge forurenser å iverksette tiltak for å overholde grenseverdiene. Det er knyttet forventninger til at luftkvaliteten bedres gjennom oppfyllelse av kravene i forskriften.

I forbindelse med nytt EU-direktiv om kvalitet på bensin og autodiesel pågår det nå en revidering av forskrift om kvalitet på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner 22. mars 2000. Direktivet setter krav om innføring av såkalt svovelfritt drivstoff (maks 10 ppm. svovelinnhold) i 2005, og fra 2009 skal kun svovelfri bensin og autodiesel selges. Introduksjon av svovelfritt drivstoff vil føre til reduserte utslipp av forurensende stoffer (særlig svevestøv, NOx og SO2). Redusert svovelinnhold vil gi bedret luftkvalitet, spesielt langs sterkt trafikkerte veier.

Jeg viser også til St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand der det fremgår at Regjeringen vil arbeide med forbedring av kunnskapsgrunnlaget om utslipp fra vedfyring. Statens forurensningstilsyn har satt i gang et prosjekt hvor Statistisk sentralbyrå ser nærmere på fyringsvaner og utslippsfaktoren for ved. Rapport fra SSB forventes i januar.

Svært mange av de faktorene som påvirker helsen befinner seg utenfor rekkevidden til helsesektoren selv. Det er derfor viktig at helsehensyn synliggjøres og ivaretas også i andre sektorer, for eksempel gjennom å bringe helsehensyn inn i konsekvensutredninger. Et slikt verktøy kan gi en systematisk oversikt over hvilke konsekvenser forskjellige beslutninger har, for eksempel der kommuner vurderer utbyggingsprosjekter i tettbygd strøk. Jeg viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge vil sørge for veiledning til kommunene om helse i kommunal planlegging. Som et ledd i dette arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet fått 4 mill. kr for 2004 for blant annet å bygge opp kompetanse innen helsekonsekvensutredninger.

Lokal luftforurensning representerer en utfordring der det kreves en samordnet innsats fra flere sektorer. Fylkes- og kommuneplanarbeidet skal være hovedarenaen for prioritering i på regionalt og lokalt nivå, og omfatter både utvikling i fylket og kommunen som helhet, de enkelte sektorer og virksomhetsområder. Jeg viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge går inn for at folkehelse må være et hovedhensyn ved all areal- og samfunnsplanlegging, og at hensynet til befolkningens helse skal gå frem av plan- og bygningslovens formålsparagraf. Dette er også foreslått av planlovutvalget i NOU 2003:14. Mer konkret vil det være lokale helsemyndigheters oppgave å synliggjøre helsehensyn i kommunale plan- og beslutningsprosesser, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-4 tredje ledd. For eksempel vil helsetjenesten ha et spesielt ansvar for at kommunale myndigheter i arealplanlegging får innspill om behovet for eksempelvis "grønne lunger" i byer og tettsteder.

Regjeringen fører en langsiktig energipolitikk hvor sikkerhet og miljøvennlighet vektlegges. Det er vedtatt bygget ut om lag 1,2 TWh ny vannkraft, i tillegg er satsingen på omlegging av energibruk og energiproduksjon styrket. Innbetalingene til Energifondet ventes å bli totalt 600 mill. kr i 2004, en økning på om lag 130 mill. kr i forhold til 2003. Dette gir økt produksjon av vindkraft og vannbåren varme. Det er imidlertid viktig å bemerke at vedfyring alltid har vært en viktig energikilde i Norge og bidrar til økt fleksibilitet i energiforsyningen. Overgang til rentbrennende ovner vil over tid bidra til lavere utslipp av svevestøv fra vedfyring.