Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:182 (2003-2004)
Innlevert: 01.12.2003
Sendt: 01.12.2003
Besvart: 08.12.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at Telenor som markedsdominerende aktør tar hensyn til reell markedsmessig etterspørsel når de vurderer områder for ADSL-utbygging?

Begrunnelse

Asker og Bærums Budstikke dokumenterer mandag 24. november at selv tett befolkede områder ikke bygges ut for bredbånd. Artikkelen "Rapport fra bakevja" viser at selv i områder med godt befolkningsgrunnlag og øvrig infrastruktur (nærliggende telefonsentral) tilstede holder den markedsdominerende aktøren igjen bredbåndsutbyggingen.
Det er fortsatt slik at de siste meterne med kobber (telefonlinje) og det aller meste av lokale telefonsentraler med utstyr er eiet av en monopolaktør. Av forskjellige grunner har andre aktører i liten grad investert i oppgradering av slike sentraler for bredbånd.
Det kan sees som et symptom på manglende stimuli fra det offentlige, og kanskje også som for sterk markedsmessig dominans fra én aktør, at frittstående aktører i liten grad ser seg tjent med installasjon av bredbåndsinfrastruktur.
Så lenge frittstående aktører og heller ikke Telenor bygger ut så attraktive områder som tettbebygde strøk på det sentrale Østlandet, kan det være betimelig å spørre om landet har en tilstrekkelig bredbåndspolitikk.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Norge fremstår i dag i internasjonal sammenheng som et land med mange ulike aktører som leverer bredbånd over ulike teknologier (ref: St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst). Jeg legger følgelig til grunn at disse aktørene selv vil bygge ut i områder som har det representanten kaller "reell markedsmessig etterspørsel".
I begrunnelsen til spørsmålet bruker representanten et eksempel fra Asker og Bærums Budstikke. I eksemplet går det frem at enkelte telefonsentraler, selv i tett befolkede områder, ennå ikke er oppgradert for ADSL. Lokale begrensninger i telefonnettet, på grunn av dårlig kvalitet på linjene og lange avstander fra endesentralene, finner man forholdsvis jevnt fordelt over hele landet. Det er også store variasjoner i hvor mange abonnenter (100-20 000) som er tilknyttet hver enkelt sentral.
Det er verdt å merke seg at Bærum kommune har en stor grad av kabel-tv-nett som er tilrettelagt for bredbåndstjenester. Disse kabelnettene eies i dag i hovedsak av UPC og Avidi. Disse selskapene leverer bredbåndstjenester i konkurranse med DSL-produkter over telefonnettet. Utviklingen av alternative aksessteknologier som kabel-tv-nett, fibernett, trådløse nettverk (WLAN), satellitt, DTT med flere, har ført til at man i dag har mange eksempler på områder og tettsteder i distriktene som vil kunne ha en bedre bredbåndsdekning enn mer bynære strøk.
Som aktør med sterk markedsstilling er Telenor pålagt særskilte forpliktelser som også bidrar til å fremme konkurransen i bredbåndsmarkedet. Dette gjelder blant annet krav om å gi andre aktører tilgang til aksessnettet, leveranse av leide linjer og videresalg av abonnement. Post- og teletilsynet fører tilsyn med at disse forpliktelsene følges opp. Den nye loven om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) har som formål å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester. Den nye loven gir oss en rekke virkemidler som om nødvendig kan benyttes til å fremme konkurranse.
Per mai 2003 hadde 64 pst. av husstandene i Norge et tilbud om bredbåndstilknytning. Dekningen er forventet å øke til 85-90 pst. fram mot 2005. Dekningstallene knytter seg i hovedsak til bredbånd over DSL-løsninger. Det er verdt å merke seg at bare 16 pst. av husstandene faktisk har valgt å installere bredbånd (pr. august 2003). Dette tallet er forventet å stige til 45 pst. i 2008. Det samlede bildet for bredbåndsutviklingen i Norge ser derfor bra ut, til tross for at det vil finnes noen få områder der geografi og bosettingsforhold gjør det vanskelig med en markedsbasert utbygging. Regjeringen har derfor blant annet styrket innsatsen innen utvikling av bredbåndsanvendelser og utbygging gjennom ordningen med HØYKOM-distrikt som retter seg spesielt mot bredbåndsanvendelser i disse områdene av landet. Vi finner også mange gode eksempler på kommuner som gjennom god planlegging av infrastruktur og ved å ta i bruk bredbåndstjenester i sin egen virksomhet har stimulert utbyggingen til sine egne innbyggere.