Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:195 (2003-2004) Innlevert: 05.12.2003 Sendt: 08.12.2003 Besvart: 15.12.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten
Morten Lund (Sp): Direktøren ved St. Olavs Hospital går inn for å flytte ortopedien fra Røros til Orkanger. Lokalt fryktes det at flytting av denne sentrale virksomheten vil føre til at sykehuset i neste omgang legges ned. Det kan dokumenteres meget god effektivitet ved Røros sykehus, og at mange liv er reddet ved at her finnes anestesileger hele året. Den økonomiske gevinsten er høyst usikker.Vil statsråden gripe inn for å vurdere dette flyttevedtaket for én aktivitet ut fra at dette kan innebære et reelt nedleggingsvedtak?
Dagfinn Høybråten: Jeg har innhentet opplysninger fra Helse Midt-Norge i saken. De opplyser at St. Olavs Hospital HF, som sykehuset i Røros er organisert inn under, har nedsatt en gruppe som skal levere en utredning om ortopedisk kirurgi innen utgangen av januar 2004. Det foreligger altså ingen utredninger i denne saken på nåværende tidspunkt, og heller ingen vedtak.De regionale helseforetakene skal, i henhold til helsepolitiske føringer lagt i Stortinget, sørge for en spesialisthelsetjeneste kjennetegnet av nærhet, likhet og kvalitet. Jeg legger opp til at det skal være en desentralisert spesialisthelsetjeneste framover, der lokalsykehusene vil ha en viktig posisjon. Samtidig vil jeg advare mot å ha et ensidig fokus på å bevare sykehustjenestene som de har vært. Til det skjer det for mange endringer både innen sykdomspanoramaet, innen medisin, teknologi og i samfunnsutviklingen for øvrig. Det er derfor en viktig oppgave for helseforetakene å gjennomgå organisering av tjenestetilbudet for å møte de utfordringene man står overfor, og for å få i stand kvalitetsmessige og kostnadseffektive løsninger. Når det gjelder prosesser for endringer, har jeg lagt vekt på at det skal være en åpenhetskultur i de regionale helseforetakene. En godt praktisert åpenhetskultur vil nødvendigvis også føre til at alle forslag som utredes vil være åpne for debatt. Dette er positivt siden det vil belyse mange sider i en sak. Det er også slik at det er kun de forslagene som føres fram til vedtak på ulike nivåer i foretakssystemet, eventuelt til helseministeren i de sakene som omfattes av foretaksloven § 30, som er relevante for hvordan tjenestetilbudet blir. I henhold til helseforetakslovens viktige intensjon om å ansvarliggjøre de regionale og de lokale helseforetakene, griper helseministeren normalt ikke inn i enkeltsaker før de eventuelt er vurdert til å skulle behandles i foretaksmøte. Jeg har understreket overfor de regionale helseforetakene at når det gjelder strukturprosesser, skal det legges vekt på prosedyrer som sikrer at effekter er godt klarlagt og at det er gjennomført dialog med berørte interessenter.