Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:197 (2003-2004)
Innlevert: 05.12.2003
Sendt: 08.12.2003
Besvart: 11.12.2003 av landbruksminister Lars Sponheim

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Jeg viser til mitt spørsmål til landbruksministeren 19. november 2003 som ble besvart av arbeids- og administrasjonsministeren. Statsbygg vurderer for tiden, på grunnlag av den oppståtte situasjonen, hva de skal gjøre med eiendommen. Alternativet til salg for lavere pris enn avtalt i to omganger med konkret kjøper, er at eiendommen forblir i statlig eie.
Hvilken betydning mener statsråden dette kan få for landbruksnæringen i distriktene, og vil statsråden foreta seg noe for å hindre en uheldig utvikling for næringen?

Begrunnelse

Statsbygg la skogeiendommen Birkelid ut for salg i det åpne markedet høsten 2002. Eiendommen er underlagt konsesjonsbestemmelser, og taksert til 230 000 kr. Etter budrunde ble det inngått avtale om salg for 500 000 kr, senere redusert til 375 000 kr. I begge tilfeller endte kjøpers konsesjonssøknad med avslag i Songdalen kommune og i Fylkeslandbruksstyret, med den begrunnelse at høyeste salgspris ikke måtte overstige 230 000 kr. Det har ikke foreligget noen uenighet mellom selger og kjøper om prisnivå. Avtalen mellom Statsbygg og kjøper forutsatte at kjøper senere fikk konsesjon på eiendommen. Siden konsesjon er avslått fra de lokaler myndigheter, er følgelig avtalen mellom Statsbygg og kjøper ikke bindende.
Dette gjelder en tilleggseiendom som vil medføre at kjøper får et større næringsgrunnlag i forhold til sin eiendom.
Staten legger som kjent premisser gjennom konsesjonsloven og offentlig takst på landbrukseiendommer slik at disse ikke skal prises så høyt at eventuelle avkastingsmulighetene forsvinner for de som skal overta slike eiendommer.
Etter mitt syn innebærer en slik dobbeltkommunikasjon der en fra offentlige myndigheters side fremmer konsekvenser som er uheldig, både i forhold til prisdannelse på landbrukseiendommer, men ikke minst i forhold til personen som ønsker å kjøpe eiendommen for å sikre seg inntekter inn i fremtiden.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Statsbygg inngikk høsten 2002 en avtale om salg av gnr. 77 bnr. 8 i Songdalen kommune. Eiendommen er totalt på 573 dekar, hvorav 288 dekar er annet areal, og det resterende skog, i hovedsak på middels og lav bonitet. Eiendommen er ikke bebygd.
Eiendommen ble solgt til NN og NN for 500 000 kr. Kjøperne eier fra før 54 dekar jord som nyttes til grønnsak- og kornproduksjon, samt en skogeiendom på 1 900 dekar. Grunnummer 77 bnr. 8 ligger til skogeiendommen, og formålet med kjøpet var å nytte eiendommen som tilleggsskog.
Statsbygg Sør innhentet en skogregistrering og takst på gnr. 77 bnr. 8 fra Agder Telemark Planselskap. Verditaksten var på 230 000 kr.
Songdalen kommune foretok i forbindelse med konsesjonsbehandlingen en selvstendig verdivurdering og mente at en pris på 245 000 kr kunne aksepteres. Kommunen frarådet å gi konsesjon på ervervet, fordi den avtalte prisen var for høy. Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder avslo deretter konsesjon under henvisning til at prisen var for høy.
Partene reduserte deretter prisen til 375 000 kr. Fylkeslandbruksstyret avslo konsesjon på nytt og viste til at høyeste konsesjonspris ikke kan overstige 230 000 kr.
Fylkeslandbruksstyrets vedtak ble påklaget av NN og NN ved brev av 2. desember 2003. De viser til at det er risiko for at Statsbygg ikke ønsker å gjennomføre salget til en lavere pris, og at en slik løsning er uheldig fordi eiendommen burde brukes som tilleggsjord for omkringliggende bruk. Jeg har fått opplyst fra fylkesmannen i Vest-Agder at klagesaken vil bli behandlet av fylkeslandbruksstyret 18. desember.
Det går fram av statsråd Normans svarbrev på spørsmål nr. 146 fra Stortinget at Statsbygg ikke har tatt stilling til hvordan de vil forholde seg overfor kjøperne. Et alternativ er at prisen reduseres, et annet at eiendommen forblir i statlig eie.
Etter min mening er det ønskelig at eiendommer som denne overføres til nabobruk for å styrke næringsgrunnlaget lokalt istedenfor å være i statlig eie. Saken er foreløpig ikke avgjort, og det er dermed ikke mulig å vite hva som blir det endelige resultatet, verken av klagebehandlingen eller av Statsbyggs eventuelle vurderinger dersom konsesjonssaken ender med nok et avslag.