Skriftlig spørsmål fra Jørund Leknes (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:201 (2003-2004)
Innlevert: 09.12.2003
Sendt: 09.12.2003
Besvart: 15.12.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Jørund Leknes (SV)

Spørsmål

Jørund Leknes (SV): Det vises til meldinger i media om at Helse Midt-Norge forslår fødeavdelingen ved Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus, nedlagt. Helseforetakenes omstruktureringsforslag og innsparingstiltak har i det siste skapt utrygghet og svekket tilliten til sykehusreformen. Den Norske Jordmorforening etterlyser nå en debatt om konsekvensene av disse innsparingstiltakene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at fødselsomsorgen fortsatt kan tilby et desentralisert fødetilbud i Norge, og sikre en forutsigbar og trygg situasjon for de fødende?

Begrunnelse

Det vises til Innst. S. nr. 300 (2000-2001), hvor sosialkomiteen peker på at de gode resultater en har fra fødestuene i stor grad tilskrives at en nettopp har klart å ivareta aspektet med samme personer både i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Behovet for kontinuitet og for et differensiert tilbud, fremheves. Ved at fødselsomsorgen i Sør-Trøndelag er foreslått sentralisert til St. Olavs Hospital i Trondheim går en bort fra komiteens intensjon, hvor verken valgfrihet, fleksibilitet, tillit eller kontinuitet blir ivaretatt.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg har innhentet opplysninger fra Helse Midt-Norge i saken. De opplyser at St. Olavs Hospital HF har nedsatt en gruppe som skal levere en utredning om ortopedisk kirurgi innen utgangen av januar 2004. Utredningen omfatter tjenestetilbudet både ved Røros sykehuset, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus og St. Olavs Hospital. Det har, som representanten Leknes referer til, vært oppe i media om forslag knyttet til ortopedi også vil gi konsekvenser for fødetilbudet ved Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus. Det foreligger ingen utredninger i denne saken på nåværende tidspunkt, og heller ingen vedtak. Det er også slik at det er kun de forslagene som føres fram til vedtak på ulike nivåer i foretakssystemet, eventuelt til helseministeren i de sakene som omfattes av helseforetaksloven § 30, som er relevante for hvordan tjenestetilbudet blir.

Jeg har lagt vekt på at det etableres en åpenhetskultur i helseforetakenes arbeide. Dette fører til at alle forslag i utredninger blir tilgjengelige for den offentlige debatt, i noen tilfeller endatil før utredninger foreligger, som i denne saken. En godt praktisert åpenhetskultur vil nødvendigvis også føre til at alle forslag som utredes vil være åpne for debatt. Dette er positivt siden det vil belyse mange sider i en sak, men det er også en utfordring å forhindre at det skapes unødig utrygghet ved å trekke opp perspektiver for verste-falls-løsninger i den offentlige debatt.

De regionale helseforetakene skal utarbeide helsetjenester preget av kvalitet, nærhet og likhet. Jeg legger opp til en fortsatt desentralisert spesialisthelsetjeneste, inkludert fødetilbud. Samtidig vil jeg advare mot å ha et ensidig fokus på å bevare sykehustjenestene som de har vært. Til det skjer det for mange endringer både innen sykdomspanoramaet, innen medisin, teknologi og i samfunnsutviklingen for øvrig. Det er derfor en viktig oppgave for helseforetakene å gjennomgå organisering av tjenestetilbudet for å møte de utfordringene man står overfor, og for å få i stand kvalitetsmessige og kostnadseffektive løsninger.

Jeg har tatt flere initiativer for å styrke en desentralisering av spesialisthelsetjenestene og fødselsomsorgen. Desentralisering og samhandling er etablert som et nasjonalt strategisk satsingsområde for de regionale helseforetakene. Det er videre opprettet et nytt offentlig utvalg som har til oppgave å foreslå endringer i rammebetingelsene for å få en bedre samhandling mellom tjenestenivåene, noe som er viktig ikke minst i fødselsomsorgen. I tillegg vil det overordnede drifts- og fagansvaret for fødestuene legges til de regionale helseforetakene fra 2004, slik at de har mulighet til organisere et helhetlig fødetilbud i helseregionene.