Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:205 (2003-2004)
Innlevert: 10.12.2003
Sendt: 11.12.2003
Besvart: 19.12.2003 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Kyststrekningen fra Andenes til Nordkapp har ikke lenger noen visuelle målinger av de ulike lokale værforholdene etter at fyrstasjonene er lagt ned. Denne svekkelsen av kvaliteten på værvarslene betegnes av fagfolk som problematisk og farlig, både for rutegående båttrafikk og for fiskeflåten. Også flytrafikken i området har fått atskillig dårligere kvalitet på værvarslene i nord etter dette.
Hva vil statsråden gjøre for å rette på dette svært alvorlige forholdet?

Begrunnelse

Værobservasjoner er viktige data for folk som lever og ferdes langs kysten. De ulike lokale forhold tilsier at viktige observasjoner må foretas med øyet, det vil si at det er mennesker som utfører dette. Når nå fyrene avfolkes på kysten er det ikke lenger noen som utfører disse viktige observasjonene.
Mange fiskere klager over at værvarslingene som kommer på NRK tidlig på morgenen ofte mangler observasjoner om bølgehøyde og andre lokale varsel. Det er ofte slike varsel som er avgjørende for om båtene skal gå på havet eller vente. Mange frykter også at dersom det skulle skje en ulykke på en fiskebank, så vil et redningshelikopter overhodet ikke få vite hvordan de lokale værforholdene er der ute, verken om bølgehøyde eller vindstyrke. Dette betegnes allerede som en uholdbar situasjon, og betyr i praksis at varslene blir dårligere fordi det blir færre punkter å forholde seg til for meteorologene.
Jeg er klar over at det er planer om å sette opp teknisk utstyr som skal erstatte de observasjonene som hittil har vært utført av mennesker, men dette vil ta flere år. I tillegg blir det hevdet at ved flere av de nedlagte fyrstasjonene er det ikke mulig å bruke slike innrettninger på grunn av vind, vær og geografiske forhold.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Spørsmålet har også vært forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som ansvarlig departement for Meteorologiske institutt.

Problemstillingen som representanten Arnesen reiser har vært behandlet av Stortinget ved flere anledninger. I St.meld. nr. 33 (1996-97) Vurdering av den gjennomførde nedlegginga av vakthaldet på fyr ble det vist til at fyrtjenestens hovedoppgave er å gi skipsfarten og de sjøfarende navigasjonsveiledning. Kystverket så det som nødvendig å gjøre omprioriteringer, herunder nedbemanning, for å sikre ivaretakelse av fyrenes primærfunksjon - navigasjonsveiledning. Fyrene var på dette tidspunktet helautomatisert. I St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur ble det lagt vekt på alternative måter å observere været på, og at dette måtte vurderes for hver enkelt stasjon i samarbeid mellom Meteorologisk institutt og Kystverket. Stortingsflertallet, bestående av Ap, H og SV, støttet forslaget om nedbemanning, og la til grunn følgende: "Flertallet viser til at bemanningen på fyrstasjonene i dag kan ha oppgaver bl.a. knyttet til værvarsling og værobservasjoner. Flertallet legger til grunn at departementet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bidrar til å finne praktiske løsninger på hvordan disse oppgavene kan løses etter at avbemanning er gjennomført."

Det er god kontakt mellom Kystdirektoratet og Meteorologisk institutt om tidsplanen for avbemanning av fyrene. På 25 av de bemannede fyrene var det meteorologiske stasjoner. Etter avbemanning er det satt opp enkle automatiske værstasjoner på de fleste av fyrene slik at man vil få observasjoner av lufttrykk, vind og temperatur. Informasjon om sikt, vær, skyer og sjøtilstand vil imidlertid bli borte, ettersom slike observasjoner normalt gjøres manuelt. Automatiske målesensorer for sikt og vær krever for mye tilsyn til at de kan settes opp på et ubemannede fyr. På strekningen Andenes-Nordkapp er det tre fyr der Meteorologisk institutt i dag har målestasjoner: Hækkingen fyr, Torsvåg fyr og Fruholmen fyr.

Etter avbemanningen av fyrene vil videre utbygging av værradarnettet få økt betydning. I løpet av 2004 vil det være fem fungerende værradarer i Norge. I tillegg gir meteorologiske polarbanesatellitter detaljerte opplysninger om værforhold i området.

Ifølge Meteorologisk institutt vil nedbemanningen av fyrstasjonene gi ulike konsekvenser for ulike typer værvarsling. For værvarsler som har gyldighet noen få timer frem, er kvaliteten avhengig av et godt observasjonsnett med visuelle og instrumentmålte verdier samt hyppig satellittdekning. Her vil værradarinformasjon bli tatt i bruk i takt med videre utbygging. Ved nedbemanning av fyrstasjonene er det ikke lenger observasjoner av sikt og sjøtilstand. Fordelen ved enkle automatiske værstasjoner er at observasjoner av lufttrykk, vind og temperatur foretas kontinuerlig døgnet rundt og formidles i sann tid til værvarslingstjenesten. Hyppig informasjon er gunstig for værovervåking og kompenserer til en viss grad de manglende visuelle observasjonene. Dette gjelder blant annet spesialvarsler for flytrafikken og overvåking og varsling av vær og bølgeforhold i forbindelse med polare lavtrykk og overraskende sterk værutvikling.

Varsler som dekker tidsrom på et halvt til ti døgn fremover, baseres i hovedsak på instrumentmålte observasjoner og satellittinformasjon som utgangspunkt for å simulere atmosfæren riktigst mulig. Kvaliteten av disse værvarslene berøres i liten grad av at det blir færre visuelle observasjoner. Meteorologisk institutts evne til å opplyse sjøfarende om aktuelt og framtidig vær baseres på meteorologenes helhetlige bilde av værsituasjonen. Generelt gir meteorologene informasjon av meget god kvalitet.

Fiskeridepartementets mener at avbemanningen av fyrstasjonene var riktig og nødvendig for å sikre tilstrekkelig navigasjonsveiledning langs kysten. Avbemanningen har frigjort nødvendige midler til drift og vedlikehold av fyr og andre navigasjonsinstallasjoner. Nedbemanningen av fyrene som har hatt oppgaver i forbindelse med værvarslingen har skjedd med en god dialog mellom Kystdirektoratet og Meteorologisk institutt slik Stortinget har forutsatt.