Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:207 (2003-2004)
Innlevert: 11.12.2003
Sendt: 11.12.2003
Besvart: 19.12.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Er statsråden enig i at regelverket burde gi rom for mer fleksibilitet når dette kan hindre turnusløsninger som er til beste for brukeren, samtidig som de ansatte også er tilfreds med ordningen?

Begrunnelse

Molde kommune har søkt Arbeidstilsynet om dispensasjon fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid i forbindelse med en turnusordning for personalet i pleie- og omsorgsavdelingen. Turnusordningen gjelder i forhold til en bruker som har 1:1 bemanning. Tre ansatte deler en tre ukers turnus, der man arbeider i én uke og deretter har to uker fri. De som har full stilling arbeider i syv dager sammenhengende, men har fri i tidsrommet 09.00-15.00 på hverdager. I tidsrommet 23.30-07.30 han man sovende/passiv vakt. Det oppgis at de ansatte mener seg tilfreds med ordingen, og at sykefraværet er redusert etter at turnusen er iverksatt. Videre oppgis det fra spesialisthelsetjenesten at turnusen gir stabilitet og forutsigbarhet i tjenestetilbudet, hvilket er gunstig for bruker som er psykisk utviklingshemmet. Arbeidstilsynet har avslått søknaden om dispensasjon, med henvisning til at turnusordningen medfører en urimelig belastning på de ansattes helse og velferd. Tilsynet har foreslått at kommunen kan dele opp de lengste vaktene, men kommunen har ikke imøtekommet dette.
Jeg presiserer at jeg ikke har grunnlag for å stille spørsmålstegn ved Arbeidstilsynets lovanvendelse i den konkrete saken, men vurderer at saken reiser problemstillinger av mer generell og prinsipiell karakter.
Det er klart at mange brukere av omsorgstjenester har et særlig behov for kontinuitet i tjenestetilbudet, og at antallet tjenesteytere er færrest mulig. Jeg stiller spørsmålstegn ved at regelverket er til hinder for turnusløsninger som er til beste for brukerne, når de ansatte også er tilfreds med ordningen.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Når det gjelder den konkrete saken spørsmålet refererer seg til, viser jeg til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet er klageinstans dersom Molde kommune skulle påklage Direktoratet for arbeidstilsynets avslag. Jeg ønsker på denne bakgrunn ikke å kommentere denne saken spesielt.

For turnusordninger som går utover arbeidsmiljølovens rammer er det nødvendig med dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Hvorvidt det skal gis tillatelse til avvikende arbeidstidsordninger, vil bero på en konkret helhetsvurdering hvor det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd, men hvor også arbeidstakernes vurdering av den arbeidstidsordning det søkes om tillegges stor vekt. I de tilfeller det søkes om arbeidstidsordninger som synes å gå utover arbeidstakernes helse og velferd, forsøker Arbeidstilsynet å gå i dialog med søker for å få til en ordning som både ivaretar den helse- og velferdsmessige siden i forhold til arbeidstakerne, og brukernes behov for kontinuitet.

Jeg vil vise til at Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang i flere tilfeller har vært benyttet for å gi tillatelse til avvikende arbeidstidsordninger, bl.a. i barnevernsinstitusjoner hvor det er viktig med kontinuitet og hvor arbeidstakerne derfor i perioder lever sammen med institusjonens beboere i lengre perioder av gangen. Det har i slike tilfeller vært gitt tillatelse til arbeidstidsordninger som innebærer at arbeidstakerne arbeider opp mot fire dager i ett strekk, men da med krav om fem timers fri på dagen.

Jeg mener således regelverket og Arbeidstilsynets dispensasjonspraksis gir et rimelig rom for fornuftig skjønn og fleksibilitet. Det kan helt sikkert være grunn til å vurdere hvorvidt det er behov for å gå lenger i å åpne opp for alternative arbeidstidsordninger i tilknytning til spesielle former for arbeid bl.a. av hensyn til 3. part, klienter eller lignende. Dette må imidlertid i tilfelle gjøres i tilknytning til et lovarbeid. Sentrale problemstillinger vil være både hva slags type arbeid som anses å være så spesielt at det fordrer unntak, hvilke vilkår som skal legges til grunn for alternative ordninger, samt hvilken reguleringsform som vil være mest hensiktsmessig. Jeg antar at Arbeidslivslovutvalgets utredning og det påfølgende lovarbeidet i departementet vil gi god anledning til å drøfte disse spørsmålene nærmere. I denne forbindelse viser jeg spesielt til at Regjeringen da den tiltrådte foretok visse endringer i Arbeidslivslovutvalgets mandat. Dette ble gjort nettopp for å markere tydeligere målet om at arbeidsmiljøloven i tillegg til å være en vernelov, må anlegge et bredt perspektiv, hvor bl.a. andre samfunnshensyn må vektlegges på en bedre måte.