Skriftlig spørsmål fra Carsten Dybevig (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:210 (2003-2004)
Innlevert: 11.12.2003
Sendt: 12.12.2003
Rette vedkommende: Kultur- og kirkeministeren
Besvart: 18.12.2003 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Carsten Dybevig (H)

Spørsmål

Carsten Dybevig (H): Norske myndigheter har innstilt arbeidet med å lage særregler mot pyramidespill. Dette kan bli oppfattet av pyramideselskapene som midlertidig aksept for slike spill i Norge. For å ivareta tilliten til kurant nettverkssalg generelt må statlige myndigheter tette mangelfull lovreguleringer rundt pyramidespill.
Hva vil statsråden foreta seg nå for å forhindre ytterligere pyramidespill, og vil statsråden iverksette et lovverk som definerer pyramidespill som økonomisk svindel?

Begrunnelse

At norske myndigheter har innstilt arbeidet med å lage særregler mot pyramidespill i påvente av et fremtidig EU-direktiv, kan bli oppfattet av pyramideaktørene som en midlertidig aksept for slike type spill i Norge. Hovedformålet til pyramideselskapene er ikke produktsalg men verving av medlemmer som kun blir økonomiske bidragsytere for de opprinnelige aksjeeierne. I realiteten er dette økonomisk svindel.
Verves man som medlem et stykke ut i pyramiden, for eksempel i det niende leddet med krav om selv å verve fem medlemmer, kreves det like mange nyvervede medlemmer tilsvarende hele jordens befolkning for at man selv skal få det samme økonomiske utbytte som de opprinnelige eierne. Skal vi ha frie markeder må selger ikke villede kjøper med notoriske løgner om fremtidige utbytte av aksjekjøp eller som det er fordekt pyramidespill. Det må være et klart samsvar mellom kjøpers forventninger til "varen" og det reelle, fremtidige "utbytte" kjøperen får, særlig når kjøperen handler i god tro.
Norsk lovgivning forbyr pyramidespill gjennom lotteriloven. Metodene og selskapskonstruksjoner skal ikke ha bærende effekt for om dette skal tillates eller ikke. Mange mennesker vil bli og noen allerede er dratt inn i slike pyramidespill og har ikke opplevd annet enn flotte lovnader og tap av penger.
Såkalte aksjeutvidelser eller oppgraderingspakker vil ikke gjøre annet enn å begunstige de opprinnelige aksjeeierne gjennom overprising av nye "aksjer".
Pyramidespill må stanses umiddelbart. Pyramidespillene skaper sosiale og økonomiske problemer for den enkelte, og svekker den allmenne tilliten til kurant nettverkssalg og det frie marked.
I Canada, for eksempel, nedlegger konkurranseloven (The Competition Act) forbud mot såkalt pyramidesalg. Konkurranseloven definerer forskjellen mellom MLM-salg (multi-level-marketing) og ordninger med pyramidesalg, og definerer aktørers og deltakeres ansvar i forbindelse med slikt ulovlig pyramidesalg. Konkurranseloven gir en del eksempler på hva som ligger i begrepet:

- Deltakere betaler for retten til kompensasjon for å rekruttere nye deltakere.
- Deltakere er forpliktet til å kjøpe et bestemt antall produkter før vedkommende kan selge videre til andre.
- Deltakere er forpliktet til å overta/kjøpe urimelige store kvanta varer.
- Deltakere har ikke adgang til å returnere produkter på rimelige forretningsmessige vilkår.

Liknende lover finnes i USA, Japan og Australia. Felles for disse landene er at det kreves en særskilt offentlig registrering ved distribusjon av denne type prospekt.
Ett av selskapene som opererer i Norge, er Seven. De driver nettverkssalg innenfor telekommunikasjon og internettsalg (aksjehandel). Selskapet ble stiftet 7. august 2003 i Gøteborg, og fra samme tidspunkt ble selskapets virksomhet lansert i Sverige, Norge, Finland og Danmark.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Spørsmålet er overført fra justisministeren.

Pyramidespill har lenge vært forbudt i norsk lov. Lotteriloven § 16 nedsetter et forbud mot "å opprette eller delta i pyramidespill, lykkekjeder, kjedeforretninger eller liknende tiltak hvor penger eller andre verdier omsettes etter hvert innen en ubestemt krets av personer". Det som kjennetegner slike spill er at det genereres betydelige beløp hos initiativtakerne, selv om innskuddet fra den enkelte deltaker kan være relativt beskjedent. Dette oppnås ved rask økning av deltakerne fra første initiativtaker og utover i kjeden. Når "kjeden" stopper opp vil et fåtall personer, de første i kjeden, sitte igjen med hele pengeomsetningen. I markedsføringen av slike konsept fristes de med muligheten for stor avkastning på sitt innskudd. Realiteten vil imidlertid gjerne være at bare et mindretall vil sitte igjen med overskudd, mens det store flertall vil tape hele eller deler av sitt innskudd. Denne typen virksomhet grenser opp mot bedrageri, da man blir forledet inn i virksomheten. Et særtrekk med disse konseptene er imidlertid at "bedrageriet" kan ramme en stor gruppe av personer.

Regjeringen ønsker enda klarere regelverk når det gjelder pyramidespill. I fjor høst ble det derfor nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra flere departementer, der siktemålet var å utrede en klarere grense mellom lovlig nettverkssalg og ulovlig pyramidespill.

Det ble nylig fremmet et EU-direktivforslag om generalklausul med forbud mot urimelig handelspraksis overfor forbrukere (Faircom-direktivet). Her foreslås å sette visse pyramideordninger der verving er det sentrale (fremfor salg av produkter) på en svarteliste. Det vil si at disse ordningene vil være forbudt. Direktivforslaget bygger på totalharmonisering, dvs. at det enkelte land ikke kan vedta regler med annet innhold en det som følger av direktivet. Grensen mellom lovlig nettverkssalg og ulovlig pyramidespill blir dermed EU-regulert.

Jeg synes det er positivt at EU har satt nettverkssalg på dagsorden og foreslått en regulering. Det vil være en stor fordel både for bransjen, for håndhevingen og for folk flest at det blir like regler i hele EØS-området. Derfor er det viktig å arbeide aktivt for å påvirke direktivforslaget til å bli klare og effektive felleseuropeiske regler.

Dersom pyramidespill blir EU-regulert slik direktivforslaget legger opp til, er det ikke hensiktsmessig å ha særnorske regler. Jeg mener det vil være gal ressursbruk å utforme høringsforslag som ikke kan gjennomføres, eventuelt må endres igjen om kort tid. Derfor er arbeide i den nevnte arbeidsgruppe innstilt i påvente av behandlingen av forslaget til direktiv.