Skriftlig spørsmål fra Synnøve Konglevoll (A) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:225 (2003-2004)
Innlevert: 15.12.2003
Sendt: 16.12.2003
Besvart: 23.12.2003 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Synnøve Konglevoll (A)

Spørsmål

Synnøve Konglevoll (A): I Uganda har vi sett flere eksempler på overgrep når den politiske opposisjonen forsøker å organisere seg. Et eksempel var da Uganda Young Democrats, som AUF har et samarbeidsprosjekt med, ble banket opp da de skulle arrangere et møte, og politiet lot gjerningsmennene gå. Uganda er et av Norges hovedsamarbeidsland.
Hva har statsråden konkret gjort for å fremme kritikk knyttet til demokrati og menneskerettighetsspørsmål i Uganda?

Begrunnelse

I Uganda har president Museveni oppnådd gode resultater i kampen mot AIDS, og kan også vise til resultater i kampen mot fattigdom. Imidlertid er det svært kritikkverdige forhold når det gjelder den demokratiske utviklingen og menneskerettighetssituasjonen i landet.
Uganda har et såkalt nullpartisystem som reelt fungerer som et ettpartisystem, og president Museveni arbeider nå for å endre grunnloven slik at han kan sitte en tredje periode. Han har tidligere også forandret grunnloven.
Det er aktive opposisjonelle i Uganda, og de har medlemmer i parlamentet. Problemet er at de ikke får organisere seg. Fra opposisjonen i Uganda, som er internasjonalt anerkjent gjennom bl.a. samarbeid med sosialistinternasjonalens ungdomsorganisasjon, har vi fått rapporter om gjentatte overgrep når de forsøker å organisere seg, eksempelvis gjennomføre møter. Blant annet har AUF et demokratiprosjekt finansiert av Senter for demokratistøtte, der de har besøkt Uganda flere ganger, og gjennom det fått førstehånds informasjon om systematisk motarbeidelse av opposisjonen.
For et reelt demokrati er det ikke tilstrekkelig å vise til talefrihet. En forutsetning for demokrati er at det er en reell opposisjon som har mulighet til å bli valgt gjennom frie valg og reell organisasjonsfrihet. Det er også reist kritikk om økende korrupsjon og maktmisbruk.
Demokrati og menneskerettigheter er i det lange løp en forutsetning for utvikling. Derfor bør Regjeringen stille krav til dette overfor Uganda som er et av våre hovedsamarbeidsland, og det bør foretas en løpende vurdering av om Ugandas demokratiske utvikling er forenelig med å være et av Norges hovedsamarbeidsland i bistandspolitikken.

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Uganda er et av de samarbeidsland i norsk utviklingspolitikk som i de siste årene har gjort størst fremskritt, både når det gjelder politikken for å bekjempe fattigdom, i satsing på utdanning og i kampen mot HIV/AIDS. Utviklingen i Uganda siden Musevenis maktovertakelse i 1986 har klare positive trekk. Den politiske utviklingen har også gått i demokratisk retning. Tre opposisjonspartier har en betydelig organisasjon med representanter i parlamentet. Det er også beredskap for deltakelse i valg fra det tidspunkt det blir besluttet å innføre flerpartisystem. President Museveni og den politiske bevegelsen som nå styrer landet har gitt uttrykk for at de ønsker en overgang til flerpartsystem velkommen.

Likevel er det klart at sider ved den politiske utviklingen er bekymringsfull og utgjør en utfordring for Norge og andre giverlands samarbeid med Uganda.

Regjeringen tar den politiske situasjonen regelmessig opp direkte med ugandiske myndigheter, i de internasjonale finansinstitusjonene og innen FN-systemet, inklusive i Sikkerhetsrådet. Jeg har personlig tatt disse spørsmålene opp direkte med president Museveni, senest under IGAD-møtet i Kampala i november. Jeg har også bedt om et eget møte med president Museveni i januar neste år nettopp for å ta opp den politiske situasjonen.

Menneskerettigheter og styresett er en overordnet målsetting for Norges samarbeid med Uganda. Blant annet støtter vi Uganda Human Rights Commission og andre sentrale MR-organisasjoner. Videre planlegger vi støtte til et tiltak for å styrke parlamentets demokratiske rolle og vi har et rettighetsperspektiv innenfor arbeidet i andre sektorer. En viktig del av den norske innsatsen er dialog med andre givere og myndighetene for å bidra til at utviklingen går i demokratisk retning. Norge har for tiden formannskapet i "Donor Democracy and Governance Group", som er et sentralt forum for denne dialogen.

Når det gjelder den konkrete episoden der et lovlig møte med deltakelse fra AUF og Uganda Young Democrats ble stanset og deltakerne truet og mishandlet så ser vi svært alvorlig på dette. Dette er et inngrep mot forsamlings- og ytringsfriheten som ikke hører hjemme i den demokratiseringsprosessen Uganda bekjenner seg til.

Fra norsk side tok den norske ambassadøren opp saken med ugandiske styresmakter. Kort tid etter beklaget politiledelsen episoden, og understreket at de som hadde avbrutt møtet og angrepet deltakerne ville bli tatt inn til avhør og eventuelt straffeforfulgt. Vi vil følge dette opp i våre møter med myndighetene.

Uganda er forhåpentligvis på vei mot ytterligere utvidelse av demokratiseringsprosessen. Her må respekt og åpenhet for mangfold og opposisjon stå sentralt. Episoden i Kabale var et uttrykk for det motsatte, og dette vil jeg gi klart uttrykk for i mitt møte med presidenten.

På bakgrunn av sider ved den politiske utviklingen vil Norge i vårt samarbeid med Uganda utvide engasjementet vårt innefor menneskerettigheter, godt styresett og demokrati.

Norge mener fortsatt at rammevilkårene, og forutsetningene for en dialog med myndighetene er tilstede. Denne dialogen kan bidra til å føre Uganda i riktig retning når det gjelder både styresett, demokrati og menneskerettigheter. Faren er på den annen side også tilstede for "reformpause" og tilbakefall. Fortsatt internasjonal og norsk bistand samt omfattende dialog med Uganda, har derfor som mål at Ugandas historie aldri skal gjenta seg. Dialogen er noen ganger vanskelig og enkelte beklagelige tilbakeskritt skjer. Målsettingen for norsk bistand er hele tiden klar: et demokratisk Uganda i fred med sine naboer og seg selv, preget av et styresett som kommer hele landets befolkning til gode.