Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:227 (2003-2004)
Innlevert: 15.12.2003
Sendt: 16.12.2003
Besvart: 22.12.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Kvitsøy Snegle Senter (KSS) har i mange år drevet med import/oppdrett av snegler. KSS har fått nødvendige dispensasjoner fra lovverket, og har foretatt betydelige investeringer i virksomheten. Ved en "rutinefornyelse" av dispensasjonen opplever de å få avslag. Det har ikke fremkommet nye lover/forskrifter i denne perioden, ei heller overtredelser fra KSS.
Hvordan vil statsråden sikre at næringsdrivende ikke blir sterkt økonomisk skadelidende for slike overraskende vedtaksendringer fra byråkratiets side?

Begrunnelse

Næringslivet gjentar til stadighet behovet for langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Mange uttrykker også frustrasjon over sitt møte med byråkratiet.
På Kvitsøy har firmaet KSS spesialisert seg på snegleoppdrett. Med tillatelse fra Landbrukstilsynet ble snegler av Achatina fulica importert, og betydelig midler investert i oppdrettsanlegget. Da selskapet i 2001 skulle søke om å få fornyet dispensasjonen fra regelverket ble saken behandlet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) etter å ha blitt videresendt fra Landbrukstilsynet. DN hadde vært holdt orientert om Landbrukstilsynets vedtak tidligere. I motsetning til Landbrukstilsynet gav DN avslag på søknaden grunnet sterke argumenter som talte mot dette (fare for natur m.m.). Dette til tross for at det ikke kunne påvises endringer i lovverket eller forskrifter.
På dette tidspunkt hadde altså begge instansene vært orientert i lang tid, likevel gjør den ene instansen i praksis om på tidligere vedtak fattet i den andre instansen. Grunnlegger av KSS hadde investert over 300 000 kr av egne midler, samt betydelig arbeidsinnsats. KSS hadde i tillegg fått støtte fra SND og Kvitsøy kommune.
Dette er midler som selvsagt ikke ville blitt brukt hvis man ikke var forespeilet de byråkratiske krumspring som nå har vist seg. Som investor er man som regel inneforstått med at det er økonomisk risiko forbundet med uforutsigbarheten som ligger i et marked. Man bør derimot ikke måtte kalkulere med en slik grad av politisk/byråkratisk risiko som her har fremkommet. Her rammes kun de som har satset mye, og som i utgangspunktet er avhengige av et forutsigbart regelverk.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Saken gjelder en enkelt person som har søkt om hjemmebasert snegleproduksjon. Søker fikk tidsbegrenset dispensasjon for import av sneglen Achatina fulica til 31. desember 2001 av landbruksmyndighetene. En søknad om forlenget dispensasjon ble avslått av Landbrukstilsynet 17. juni 2002 i medhold av forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere under henvisning til planterisikoen ved innførsel av arten. I Landbrukstilsynets begrunnelse sies det:

"Landbrukstilsynet har gitt Dem tillatelse til import av Achatina fulica fram til 31. desember 2001. Det er i siste tillatelse av 15. september 2000 tatt forbehold om at tillatelsen vil kunne inndras hvis nye bestemmelser skulle tilsi det.
De siste par årene er det blitt kjent at den afrikanske sneglearten Achatina fulica har spredt seg til, og etablert seg i, områder utenfor dens opprinnelige utbredelsesområde. Det er fremkommet opplysninger om at den kan etablere seg og overleve utendørs i områder med kaldt klima, inkludert områder med snødekke."

I tillegg fattet Direktoratet for naturforvaltning den 7. oktober 2002 vedtak om forbud mot innførsel, hold og produksjon av sneglen Achatina fulica i medhold av produktkontrolloven, jf. forskrift av 5. august 1977 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 1a første ledd. Bakgrunnen for direktoratets vedtak er at Achatina fulica er en art som har vist seg å ha ødeleggende effekter på miljøet der den har etablert seg. I direktoratets begrunnelse heter det blant annet:

"Med bakgrunn i de negative erfaringene med spredning av denne arten, regnes Achatina fulica i dag blant verdens verste invasive (invaderende) arter og Verdens Naturvernunion (World Conservation Union-IUCN) har derfor ført opp denne sneglen på sin svarteliste "100 of the worst". På grunn av den store risikoen forbundet med innførsel og hold, er Achatina fulica forbudt i blant annet Canada, Australia og USA." [...] "På grunn av evnen til å gå inn i en dvaletilstand, kan det ikke utelukkes at [...] Achatina fulica kan overleve vinterhalvåret i deler av Norge, og dermed etablere populasjoner her i landet." [...] "Det kan være tilstrekkelig at ett individ slipper ut for at sneglen skal kunne formere seg i det fri." [...] "Basert på erfaringer fra introduksjon av Achatina fulica i andre land, kan det forventes at etablering av populasjoner i Norge vil gi store negative effekter på arter og økosystemer i berørte områder."

Ifølge direktoratet var dette første gang en søknad fra KSS om innførsel av Achatina fulica ble behandlet etter lovverk under miljøvernmyndighetenes ansvarsområde.
Direktoratets vedtak ble påklaget til Miljøverndepartementet 23. oktober 2002 av ProJure advokatfirma på vegne av KSS. Miljøverndepartementet stadfestet direktoratets vedtak 10. januar 2003. I sin avgjørelse viste departementet bl.a. til følgende: "På grunn av sneglens evne til å etablere seg i nye områder har myndighetene i flere land funnet det nødvendig å iverksette strenge tiltak for å forhindre innførsel av Achatina fulica. Det finnes eksempler på dette fra USA og Australia." Departementet kunne for øvrig ikke se at det forelå saksbehandlingsfeil i saken.
FN-konvensjonen om biologisk mangfold forplikter oss til å hindre innføring av fremmede arter og til å kontrollere eller utrydde arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter. På verdensbasis koster fremmede arter samfunnet store beløp innen landbruk, fiskeri og helse. Cornell-universitetet i USA har regnet ut at det dreier seg om 123 mrd. dollar pr. år bare i USA.
Temaet er også omtalt bl.a. i St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og i St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det regjeringsoppnevnte Biomangfoldlovutvalget går nå gjennom regelverket og skal legge frem forslag til bedre regler for håndtering av fremmede arter.