Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:230 (2003-2004)
Innlevert: 15.12.2003
Sendt: 16.12.2003
Besvart: 22.12.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Mener departementet det er uheldig at mange utenlandske innsatte vegrer seg for å lære norsk og å ta imot besøk av frykt for ikke å bli løslatt etter at de har sonet 7/12 av straffen?

Begrunnelse

På seminaret om fengselsundervisning som ble avholdt 11.-12. november i år, kom det fram at flere lærere opplever det som et problem at fremmedspråklige innsatte ikke tør å delta på norskkurs fordi de er redde for ikke å bli løslatt etter 7/12 av soningen. Vilkår for å løslates etter utholdt 7/12-tid er ifølge den praksis som har vokst fram at man må sone "tungt", og manglende norskkunnskaper anses som en av flere faktorer som gjør soningen spesielt tung for innsatte. Et annet element er manglende besøk, og undertegnede er kjent med flere tilfeller der innsatte har avslått besøk fordi de har vært redde for at dette skal medføre at man ikke slipper ut etter 7/12-soning.
Dette må sies å utgjøre et problem, både for den enkelte innsatte, som soner tyngre enn strengt tatt nødvendig, men også for ansatte som kanskje opplever at fangene blir vanskeligere å ha med å gjøre når dagene blir mindre meningsfylt, og for eventuelle pårørende som ikke får besøkt sine kjære.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: I retningslinjene til straffegjennomføringsloven punkt 3.45.2 heter det under "Øvrige relevante momenter i helhetsvurderingen, ikke uttømmende":

"e) Særlig om utlendinger

Utlendinger som gjennomfører norsk straffedom i Norge på ett år eller mer kan prøveløslates etter at syv tolvtedeler av straffen er gjennomført. Slik prøveløslatelse forutsetter at domfelte som en følge av sin utlendingsstatus har hatt en særlig tung gjennomføringssituasjon sammenlignet med norske domfelte, blant annet forårsaket av språkproblemer og manglende permisjoner og besøk."

Tall fra fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelingen, viser at over en tredjedel av utenlandske innsatte går på skole i fengslene. Tone Viljugrein sin undersøkelse av mannlige minoriteter i fire norske fengsler bekrefter at utenlandske fanger utgjør en stor del av elevene som går på skole i fengslene. Denne undersøkelsen viser at skole oppleves som et positivt og attraktivt tilbud. Det kan være mange begrunnelser for at innsatte av utenlandsk opprinnelse søker seg til skolen i fengslene; for mange er målet en jobb eller videre utdannelse. Viljugrein trekker fram et eksempel på en innsatt som ville søke om å sitte i fengsel til han hadde fullført eksamen, selv om han egentlig skulle løslates noen måneder før semesterslutt (Viljugrein 2002:160).

Ved søknad om løslatelse etter 7/12-tid foretas en individuell vurdering. Manglende språkproblemer og liten mulighet til kontakt med nettverk og familie kan tyde på tung soning, men er ikke uttømmende. Det avgjørende er om en totalvurdering av soningssituasjonen tilsier at innsatte har hatt særlig tung soning.

Den generelle samfunnsutviklingen og endringer i fangebefolkningen innebærer at man løpende må vurdere praksis med prøveløslatelse på dette felt.