Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:236 (2003-2004)
Innlevert: 17.12.2003
Sendt: 18.12.2003
Besvart: 07.01.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Vil kulturministeren følge lovverket og ta et ekstraordinært grep i revidert nasjonalbudsjett neste år slik at norske innsatte får de bibliotektjenestene de har krav på?

Begrunnelse

På seminaret om fengselsbibliotekene 24. november kom det fram at 2005 vil bli et skjebneår for fengselsbibliotekene. Flere bibliotekarer signaliserte at de balanserer på grensen av hva de orker, revisjonen i kommuner som sponser fengselsbibliotek har satt foten ned for dette i framtida og flere fengselsbibliotek har så presset økonomi at de ser seg nødt til å legge ned dersom ikke det skjer endringer i de økonomiske tilskuddene. Samtidig er det kun to fengsler som har ansatt bibliotekar i 100 prosent stilling, og bare 12 fengsler har et fengselsbibliotek med statstilskudd. Likevel låner innsatte 17 ganger flere bøker enn befolkningen forøvrig, og dette sier litt om potensialet.
I og med straffegjennomføringsloven, bibliotekloven og opplæringsloven, har innsatte i norske fengsler lovfestede rettigheter til bibliotektjenester. I realiteten har ikke alle innsatte fått innfridd disse rettighetene, men det er åpenbart at innsatte i de fengslene som har et fengselsbibliotek med en ansatt bibliotekar og innsatte i åpne fengsler har klart bedre tilgang til bibliotektjenester enn andre innsatte. Regjeringen sier i Sem-erklæringen at man skal "legge spesiell vekt på å styrke elevenes lese- og skriveferdigheter". Mange innsatte er også elever, men har dårlig tilgang til litteratur, spesielt til faglitteratur. Bokprisene steg med 60 pst. fra 1992-2002, og kombinert med økte lønnsutgifter, gir dette særdeles dårlige rammebetingelser for fengselsbibliotekene. Mange har ikke råd til å kjøpe inn nye bøker, og det er heller ikke alle som har råd til å låne bøker fra det lokale folkebiblioteket. Utvalget av bøker forringes. I tillegg har ikke innsatte tilgang til Internett. SV mener at dette betyr at innsatte ikke får det samme skoletilbudet som den øvrige befolkning, siden skoletilbudet er avhengig av bibliotektilbudet.
SV mener det er kriminalitetsforebyggende å styrke innsattes lese- og skriveferdigheter. Regjeringen har signalisert sterk vilje til å satse på lesefremmende tiltak. Innsatte bør inkluderes i dette arbeidet. Veldig mange innsatte tar eller fullfører utdanning innenfor murene, utdanning som kan brukes utenfor og som kanskje hindrer videre kriminalitet. Dette blir vanskeliggjort av at bibliotekene er så pressa økonomisk.
Statstilskuddet pr. soningsplass for å drive fengselsbibliotek varierer voldsomt, og noen av de største fengslene får uforholdsmessig lite fra staten. Kanskje bør fordelingen av midlene vurderes.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Den situasjonsbeskrivelse som Inga Marte Thorkildsen gir i begrunnelsen til sitt spørsmål, er jeg i stor grad enig i. Situasjonen ble også belyst gjennom konferansen om bibliotektjenester i fengsel, som ble arrangert 24. november 2003, av ABM-utvikling, i samarbeid med Justisdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. Både straffefullføringsloven, bibliotekloven og opplæringsloven hjemler at innsatte i norske fengsler har rett til bibliotektilbud. Opplæring i fengslene er i stor grad basert på at det foreligger bibliotektjenester.

Måten det lovpålagte ansvaret ivaretas på, er ved å kjøpe inn bibliotektjenester til fengslene fra institusjoner utenfor. Denne ordningen er omtalt i St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen.

Dagens ordning bygger på et samarbeid der fengslene legger til rette ved å stille lokaler og inventar til rådighet, mens bibliotektjenestene importeres. Ansvaret for bibliotektjenestene er delt mellom Justisdepartementet ved det enkelte fengsel, og Kultur- og kirkedepartementet ved ABM-utvikling, som gjennom bevilgninger dekker utgifter til lønn og litteratur ved bibliotekene i de 12 fengslene som omfattes av ordningen.

Vi står overfor store utfordringer når det gjelder å dekke behovet for bibliotektjenester til innsatte i norske fengsler. Det er behov både for å utvide ordningen til å omfatte flere fengsler og for å øke bevilgningene til de fengsler som omfattes av ordningen i dag.

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har for øvrig uttalt seg om disse oppgavene både i Innst. O. nr. 125 (2002-2003) og i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).

Midlene til fengselsbibliotek er fordelt slik at bibliotek i fengsler med få innsatte har høyest beløp pr. innsatt, mens de store fengslene har de laveste beløpene pr. innsatt. Dette innebærer ikke uten videre en urimelig fordeling av midlene. Jeg ser imidlertid behovet for å vurdere om fordelingen av midlene innenfor dagens ordning kan gjøres bedre. Dette vil bli fulgt opp i samarbeid med ABM-utvikling.

For bibliotekene som omfattes av ordningen er hovedproblemet at bevilgningene ikke har holdt følge med en kraftig prisvekst på bøker og økte lønninger. Dette er et problem som en ikke vil kunne løse utelukkende ved en omfordeling av dagens midler.

Dagens ordning har på mange måter fungert svært godt siden den ble opprettet. Det bør ikke gjennomføres tiltak som setter ordningen kvalitativt i fare. I lov om folkebibliotek § 1 Målsetting står det: "Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet." Dette gjelder også tilbudet til innsatte i norske fengsler. Det er neppe noen av fengselsbibliotekene som omfattes av dagens ordning, som vil kunne tåle en reduksjon i tildelingene uten at en svekker denne målsettingen.

Det er likevel klart at en økning i de statlige bevilgningene vil være nødvendig for å kunne gi innsatte i norske fengsler et fullgodt bibliotektilbud. I den forestående bibliotekutredning vil fengselsbibliotekenes situasjon og fremtidige oppgaver bli vurdert. Jeg mener det er viktig å se de ulike komponentene på bibliotekfeltet i en helhetlig sammenheng.

I St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 er fengselsbibliotekenes vanskelige situasjon behandlet, og det slås fast at "Auke i lønsnivå og andre utgifter har ført til at dei eksisterande tenestene har fått vanskelegare rammevilkår". Jeg har også gjort det kjent, blant annet i Aftenpostens morgenutgave 24. oktober 2003, at jeg ikke anser situasjonen som tilfredsstillende, og at en bør se om det kan være rom for å øke bevilgningene til disse tiltakene i forbindelse med kommende statsbudsjetter.

Omtalen i kulturmeldingen gir signaler som, i lys av Stortingets behandling av meldingen, vil måtte få en konkret oppfølging. Dette vil vi komme tilbake til i de nærmeste års budsjetter.