Hallgeir H. Langeland (SV): Hvorfor skal det nå arbeides for en statsgaranti for LRA-deponiet i Sokndal når dette så å si direkte vil føre til at oljeindustrien tvinges til å benytte én bestemt løsning og dette før en vet om alternativet i Gulen miljømessig vil bli et bedre alternativ enn Sokndal?
Begrunnelse
Det sies at deponi planene i Sokndal ligger langt foran planene i Gulen. Ifølge Lars Hellandssjø i Wergeland-Halsvik AS kan de være operative i Gulen til sommeren dersom Strålevernet vurderer deres dokumentasjon/søknad innen den tid. De stiller seg undrende til at Regjeringen og Helsedepartementet synes å ha den oppfatningen at det vil ta opp til to år før de er operative.
I Gulen er det allerede etablerte deponihaller som beviselig er tørre, og det er utført kjerneboringer. Strålevernet har fritatt utbyggeren i Sokndal å foreta prøveboring før oppstart, og området som er valgt ut kan vise seg å inneholde både vannførende sprekker og lommer med kaolin. Ifølge J. Kramer ved NGU er anortositt kjent for å være lumsk i de øverste lagene. Selv om det ser fint ut fra overflaten, får en ofte noen overraskelser når en begynner å gå i dybden.
Det legges stor vekt på at konsekvensutredningen for deponiet i Sokndal er godkjent av Strålevernet, men mye kan synes endret etter at rapporten ble godkjent. Dette kan gjelde lokalisering, oppbygning av deponiet, transporten, overvåkningen mv.
Deponiet i Sokndal er tenkt å drenere ut i Sokna som er en lakseelv som renner gjennom bygda. Verken kommunen eller Strålevernet ser ut til å ha tatt hensyn til at elva/bygda vil bli berørt av et eventuelt uhell eller en lekkasje, da de bare forutsetter at alt vil fungere slik en har tenkt. Det vises forøvrig til oppslag i Stavanger Aftenblad 16. og 17. desember 2003.