Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:270 (2003-2004)
Innlevert: 14.01.2004
Sendt: 15.01.2004
Besvart: 26.01.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Mener justisministeren at tiltaket med fremskutt prøveløslatelse kun skal benyttes i de regioner der det er soningskø og eventuelt når en soningskø måtte oppstå?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2004 er det lagt opp til 10 eller 5 dager tidligere prøveløslatelse som ett av flere køavviklingstiltak for å redusere soningskøen. Det er kommet fram at dette tiltaket blir utført og tolket forskjellig i de ulike regionene. Det er et viktig prinsipp at det skal være forutsigbarhet i behandlingen av de innsatte. Statistikken viser samtidig at Region øst har soningskø, mens Region sør tilnærmet ikke har soningskø. Videre er det kommet fram at det i det alt vesentlige er soningskø for soning i de lukkede fengslene med høyt sikkerhetsnivå og ikke i de åpne fengslene med lavt sikkerhetsnivå.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: I St.prp. nr. 1 (2003-2004) signaliserte Regjeringen at Justisdepartementet i tillegg til tiltak for å øke kapasiteten, ville åpne for å ta i bruk fremskutt løslatelse for å sikre et tilstrekkelig antall varetektsplasser og unngå økning i soningskøen. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har i rundskriv KSF 3/2003 gitt nærmere retningslinjer for praktiseringen av de midlertidige bestemmelsene om fremskutt løslatelse på dette grunnlaget. I tillegg har departementet som kjent gjennomført en rekke kapasitetsutvidende tiltak i de senere år.
Det fremkommer i rundskrivet at adgangen til å innvilge fremskutt løslatelse skal benyttes aktivt over hele landet når det anses nødvendig for å nedarbeide restansene i soningskøen, slik at det potensialet for køavvikling og frigjøring av varetektsplasser som ligger i ordningen blir realisert.
Domfelte med dommer på under 90 dager kan løslates inntil 5 dager før de ellers ville blitt løslatt, og domfelte med dommer på 90 dager eller mer kan løslates inntil 10 dager før de ellers ville blitt løslatt. Fremskutt løslatelse skal for øvrig bare innvilges dersom øvrige vilkår for prøveløslatelse er oppfylt, herunder om slik løslatelse er tilrådelig ut fra en sikkerhetsmessig vurdering.
Kapasitetsproblemene i norske fengsler skal sees under ett, og tiltaket skal iverksettes dersom det vil innebære en plassgevinst på landsbasis. Tiltaket skal dermed ikke bare benyttes i den enkelte region der det er nødvendig av kapasitetshensyn, men også dersom tiltaket har plassgevist på landsbasis, for eksempel ved at en region som benytter tiltaket kan avhjelpe kapasitetsproblemer i de øvrige regionene. Dette er direktørene på regionalt nivå inneforstått med. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning følger for øvrig praktiseringen av det aktuelle rundskrivet nøye.
Det er, som representanten Rui påpeker, et viktig prinsipp at det skal være forutsigbarhet i behandlingen av de innsatte i norske fengslene. Kapasitetstiltaket er imidlertid innført for å redusere soningskøen og for å sikre et tilstrekkelig antall varetektsplasser. Praktiseringen av dette midlertidige regelverket kan derfor variere noe ettersom behovet for plass varierer. I dag er imidlertid plassproblemene så store at reglene brukes aktivt over hele landet.
Dagens kapasitetsproblemer gjelder hovedsakelig fengsler med høyt sikkerhetsnivå; presset på plasser i fengsel med lavt sikkerhetsnivå er mindre. Det fokuseres derfor på direkte plassering i fengsel med lavere sikkerhetsnivå og overføring i henhold til progresjonstanken til slikt fengsel fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå for å frigjøre plasser i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Ulikt press på henholdsvis fengsel med høyt og lavere sikkerhetsnivå, utelukker imidlertid ikke at det aktuelle tiltaket med fremskutt løslatelse benyttes i tilfeller der innsatte gjennomfører straff i et fengsel med lavere sikkerhetsnivå, dersom det vil innebære plassgevinst totalt sett. Fremskutt løslatelse gjelder i alle typer fengsler.