Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:277 (2003-2004)
Innlevert: 15.01.2004
Sendt: 16.01.2004
Besvart: 22.01.2004 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe P4 med sendefrekvenser der det i dag ikke er mulig å høre kanalen, for eksempel ved å omdisponere noen av de mange frekvenser som NRK i dag disponerer?

Begrunnelse

Fra 1. januar i år har radiokanalen P4 kringkastet på det femte riksnettet i FM-båndet. P4 har konsesjon til å sende i dette nettet frem til 31. desember 2013. I konsesjonen vises det til at nettet er definert gjennom Post- og teletilsynets frekvensplan.
Siden det femte riksnettet for radio er tildelt frekvenser som dekker en mindre del av befolkningen enn det fjerde riksnettet (som P4 tidligere hadde konsesjon for) har mange mistet sin mulighet til å følge P4s sendinger.
Mange folk på steder slik som Numedal, Flesberg, Gulen, Bodø, Fauske og Sauda har mistet sine P4 signaler. De har istedenfor nå bare muligheten til å høre på Kanal24, eller NRK sine sendinger.
Det burde være mulig å tildele flere lokale frekvenser til det femte riksnettet, slik at P4 igjen kan nå sine trofaste lyttere. Post- og teletilsynet bør gis mulighet til å frigjøre eller finne andre ledige frekvenser som kan legges til det femte riksnettet. Mange steder hvor det i dag er dårlig dekning er også topografien slik at sendere på bestemte frekvenser uansett ikke når langt.
Løsningen for å gi folk tilbake muligheten til å lytte til P4 er at Post- og teletilsynet får oppdatere sin frekvensplan.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Representanten Åslaug Haga stilte i oversendelsesbrev av 27. oktober 2003 fra Stortingets presidentskap tilnærmet samme spørsmål (skriftlig spørsmål nr. 77 (2003-2004)). Mitt svarbrev av 3. november hadde følgende innhold:

"Departementet har ved tildeling av konsesjon til den nye femte rikskanalen i FM-båndet (FM5) fulgt prinsippene som jeg meddelte Stortinget under debatten om St.meld. nr. 57 (2000-2001) 25. april 2002. Disse var at etableringen av den nye kanalen i minst mulig grad skulle innvirke negativt på sendingene til etablerte radiokanaler. Kanalen skulle baseres på ledige frekvensressurser, midlertidige lokalradiofrekvenser, noen få sendere fra FM4-nettet og radiofrekvenser som er reservert for NRK, men som NRK ikke benytter. Forutsetningene som P4 og andre interessenter og aktører måtte forholde seg til i forbindelse med utlysingen og tildelingen av den nye konsesjonen var at dette var en konsesjon for radiosendinger med dekning fra hovedsakelig laveffektsendere. Dekningsgraden skal kunne være minst 60 pst. og det vil være mulig for konsesjonæren å oppnå en høyere dekning ved å investere i laveffektsendere med begrenset rekkevidde.

P4 bad i august i år Kultur- og kirkedepartementet påvirke NRK til å akseptere de sendernettsendringene for NRK som representanten omtaler i sitt spørsmål. Departementets mulighet til å påtvinge NRK endringer av bruk av frekvenser er av prinsipielle grunner begrenset. Departementet satte seg likevel inn i dataene P4 leverte om hvor mange NRK-lyttere som ville bli berørt av P4s forslag til endringer og hvor mange flere lyttere P4 kunne nå ved endringene. Departementet forela også P4s forespørsel rutinemessig for NRK.

I sin angivelse av hvor mange NRK-lyttere som berøres av P4s forslag, har P4 lagt til grunn NRKs statistiske lytterandel, og ikke befolkningstallet i de berørte områdene. Befolkningsantallet som ifølge NRK og Norkring kan ta i mot NRKs tilbud fra de berørte senderne er ca. 134 000. Om lag 67 000 av disse har senderne som eneste mottaksmulighet for NRKs kanaler. Man kan gå ut fra at antallet lyttere som må skifte NRK-frekvens pga. endringene ligger et sted mellom disse tallene, og altså langt høyere enn de 10 000 lytterne P4 nevner.

NRK har allerede gjort det mulig for P4 å etablere tre av de 15 hovedsenderne P4 bad om, noe som bl.a. har gitt P4 bedre dekning i distriktet. NRK har også vist fleksibilitet overfor sine kommende konkurrenter ved å gjøre det mulig for Kanal4 å bedre dekningen etter at tre hovedsendere som planlagt ble flyttet over fra FM4-nettet til FM5-nettet. P4s planlagte dekning i FM5-nettet ligger nå over 60 pst. Etter konsesjonen har P4 en fortrinnsrett til visse frekvenser ut 2004 opp til 70 pst. dekning. Frekvenstilgang ut over dette skal balanseres mot ønskene til andre interessenter på radiofeltet. En vesentlig økning av antallet hovedsendere i FM5-nettet vil dessuten endre de forutsetningene for nettet som interessentene hadde å forholde seg til da FM5-konsesjonen ble utlyst.

I departementets svar av 29. august d.å. til P4 ble det vist til premissene for etablering av det nye nettet og anmodet om at henvendelser om den konkrete utformingen av nettet ble rettet til Post- og teletilsynet. Post- og teletilsynet fattet vedtak om frekvenstillatelse for FM5-nettet til P4 5. september d.å. P4 har ikke påklaget dette vedtaket.

Jeg har fulgt prinsippene for tildeling av FM5-konsesjonen og lagt til rette for at P4s dekning i den nye konsesjonsperioden blir som forutsatt. Ut fra de momentene i saken som er nevnt ser jeg ingen grunn til å foreta meg noe overfor NRK i denne saken."

Jeg legger til grunn at dette også besvarer representanten Knudsens spørsmål.