Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:278 (2003-2004)
Innlevert: 15.01.2004
Sendt: 16.01.2004
Besvart: 22.01.2004 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Beholdningen i norske vannmagasiner falt kraftig i forrige uke. I en NTB-melding blir dette blant annet forklart med at Norge hadde stor eksport av strøm til Tyskland. Dette skjer i et år da vintersesongen starta med rekordlave beholdninger i vannmagasinene. Det er fortsatt en viss fare for strømmangel, og prisene til forbrukerne er langt høyere enn normalt.
Mener olje- og energiministeren at en slik eksport er forsvarlig, og at denne forvaltningen av vannmagasinene kan forsvares overfor norske forbrukere?

Begrunnelse

Det har i seinere tid vært diskutert ulike tiltak for å sikre norsk strømforsyning bedre. Senterpartiet fremmet 23. oktober 2002 forslag i Stortinget om minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk. Dette skulle være et virkemiddel for å sikre norske forbrukere jevn strømforsyning til forutsigbare priser. Forslaget fikk ikke flertall. Olje- og energidepartementets uttrykte i sitt brev, datert 29. november 2002, skepsis til forslaget. I departementets brev blei det særlig lagt vekt på behov for kraftutveksling i det nordiske kraftmarkedet. Sist vinter blei det eksportert mye strøm til Sverige. Forrige uke gikk eksporten utenfor det nordiske samarbeidsområdet.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Tall innhentet fra Nord Pool viser at det har vært importert betydelige mengder kraft til Norge og Norden det siste året. I 2003 var nettoimporten til Norden i overkant av 17 TWh. Nettoimporten til Norge samme år var 7,7 TWh. Når det gjelder kraftutvekslingen den senere tiden, har det hittil i år (t.o.m. uke 3) samlet vært en nettoimport på 0,9 TWh til de nordiske landene. I perioden har det vært en nettoeksport til Tyskland på 0,02 TWh. Nettoimporten til Norge i samme periode har vært 0,6 TWh.

Kraftoverføringen mellom Norden til Tyskland skjer via Sverige og Danmark. Norge har ikke egne overføringsforbindelser til Tyskland. Kraftutvekslingen mellom Norden og Tyskland følger i hovedsak prisene i de to områdene. Kraftflyten kan dermed variere på ulike tider av døgnet, uke og over året avhengig av den løpende utviklingen i forbruk og tilgang på kraft i henholdsvis Norden og Tyskland.

Jeg vil vise til at Regjeringen nylig la fram St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm. I denne meldingen ble det gitt en bred gjennomgang av prinsippene for kraftutvekslingen med utlandet, og en vurdering av kraftutvekslingen 2002-2003. Kraftutvekslingen i det nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Blant annet utnyttes fordelene med å kunne samkjøre vannkraft og varmekraft. Norge er i dag nettoimportør i år med normale tilsigsforhold, og importbehovet er stort ved tilsigssvikt. Samtidig bidrar det norske vannkraftsystemet med konkurransedyktig og miljøvennlig kraft i perioder med store tilsig og i perioder med høyt forbruk, spesielt på dagtid.

I forbindelse med meldingen ble det også foretatt en vurdering av om det er hensiktsmessig med en strengere regulering av vannmagasinene for på den måten å regulere mulighetene for eksport. En konklusjon fra dette arbeidet var at et slikt tiltak ville bli meget kostbart, med et betydelig tap av produksjon av fornybar vannkraft.

Strømsituasjonen sist vinter viste imidlertid at elektrisitetsforsyningen har blitt mer sårbar for svikt i nedbøren. Regjeringen har derfor lagt fram en tipunkts liste med tiltak for å redusere sårbarheten for svikt i nedbøren:

1. Styrke innsatsen for miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon. Ordning for å stimulere til utbygging av fjernvarme.

2. Forbedre reguleringer og plantiltak i energiomleggingen for å bidra til mer fleksible oppvarmingsløsninger.

3. Styrke grunnlaget for mer vannkraftproduksjon.

4. Arbeide for et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater som styrker fornybar elektrisitetsproduksjon.

5. Øke bruken av naturgass innenlands på en miljøvennlig måte.

6. Styrke det nordisk elsamarbeidet. Legge til rette for nye overføringsforbindelser til utlandet.

7. Sikre en fortsatt effektiv konkurranse i kraftmarkedet.

8. Klargjøre ansvaret til rasjoneringsmyndigheten og den systemansvarlige. Det kan blant annet være aktuelt å etablere reservekapasitet.

9. Legge til rette for økt forbrukerfleksibilitet gjennom blant annet nye kontraktsformer og toveiskommunikasjon.

10. Bedre forbrukernes stilling i kraftmarkedet.