Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:283 (2003-2004)
Innlevert: 20.01.2004
Sendt: 20.01.2004
Rette vedkommende: Utdannings- og forskningsministeren
Besvart: 26.01.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Mener miljøvernministeren sammensetningen av det nyoppnevnte styret for artsdatabanken vil sikre den ønskede tilliten til objektivitet og upartiskhet, eller er det ønskelig med en korrigering ved for eksempel å trekke inn representasjon fra brukersida?

Begrunnelse

Det har tatt lang tid å etablere en norsk artsdatabank. Det er derfor positivt at Utdannings- og forskningsdepartementet nå har oppnevnt styre for artsdatabanken, ifølge pressemelding sendt ut 8. januar. Det er også bra at arbeid med kvalitetssikring og bearbeiding av data om naturtyper og arter skal prioriteres. Oversiktene over truede og sårbare arter, de såkalte "rødlistene", trenger helt klart den kvalitetssikring som annonseres i pressemeldingen. Ukritisk bruk av opplysninger som er feilaktige eller tvilsomme, har uheldige konsekvenser for prioritering innen bruk og vern av naturressurser. Ifølge mandatet skal artsdatabanken legge fram forslag til klassifisering for bruk i de nasjonale "rødlistene" eller endring i "rødlistestatus", mens det er Direktoratet for naturforvaltning (DN) som skal fastsette og forvalte listene. Det er viktig å bygge opp tillit til "rødlistene". I et slikt perspektiv er sammensetning at styret for den nye artsdatabanken et vesentlig element. Selv om det er Utdannings- og forskningsdepartementet som formelt står for oppnevninga, sorterer kvalitetssikring og bruk av "rødlisteverktøyet" under ansvarsområdet til miljøvernministeren.
Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold (SABIMA) er representert i det nye styret, og det er utvilsomt mye kompetanse i organisasjonene som er med i SABIMA. Men med den strategi SABIMA har vedtatt, kan tilliten til objektivitet i arbeidet med artsdatabanken svekkes. Styrepresentasjon fra SABIMA kan derfor oppfattes som uheldig. Dette forsterkes ved at styret ikke har representasjon fra dem som skal bruke opplysningene fra "rødlistene" i praktisk forvaltning.
Det burde være en unødvendig belastning i oppstartsfasen for den nye artsdatabanken å utsette arbeidet for den skepsis som det nå kan skapes grunnlag for. Det er heller ikke uten videre en god løsning at direktøren for DN sitter i styret, samtidig som det er DN som skal treffe avgjørelser på grunnlag av de råd artsdatabanken gir. Dette fortoner seg som en noe uryddig rollefordeling. På denne bakgrunn burde det være i miljøvernministerens interesse å gi en vurdering av situasjonen til Utdannings- og forskningsdepartementet som et initiativ for å få korrigert styresammensetningen.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Spørsmålet er overført fra miljøvernministeren.

Det har tatt lang tid å få oppnevnt styre for artsdatabanken. Det er mange og kryssende interesser som skal forenes. Vi har lagt vekt på at artsdatabanken skal ha et lite, men handlekraftig styre. Styret får totalt 7 medlemmer, der 6 av dem oppnevnes av UFD. Den arbeidsgruppen som utredet etableringen av artsdatabanken hadde 16 medlemmer, samt observatører. Det var likevel flere grupper og organisasjoner som mente de burde vært representert. Styret får en betydelig smalere sammensetning enn arbeidsgruppen, men vi har lagt vekt på å finne en balanse mellom bidragsytere og brukere av artsdatabanken, og mellom de to viktigste brukergruppene: forskning og forvaltning.

Forslaget til mandat- og styresammensetning har vært på høring hos den tidligere arbeidsgruppen og berørte departementer. Ikke uventet mente de fleste organisasjonene og fagmiljøene at de var underrepresentert, men i forhold til de forutsetningene som ble lagt i rapporten fra arbeidsgruppen og prioriterte oppgaver i mandatet, mener departementet at styret har fått en god balanse og en sammensetning som tar vare på helheten. Det har vært en løpende kontakt mellom mitt departement og Miljøverndepartementet i hele denne prosessen.

I sitt spørsmål ber representanten om at det blir vurdert å trekke inn representanter fra brukersida. Artsdatabanken vil forhåpentligvis få mange ulike brukere på sikt. Data skal kvalitetssikres og bearbeides og tilpasses svært ulike brukergrupper. Både ambisjonene og forventningene er høye, og det har vært nødvendig å foreta prioriteringer. Det har derfor vært en bred enighet om å prioritere truede og sårbare arter ("rødlistearter"), truede naturtyper og introduserte problemarter. De viktigste brukerne i denne fasen vil derfor være lokal og sentral forvaltning samt utdanning og forskning. Mitt departement har fått ansvar for artsdatabanken på grunn av universitetsmuseenes tunge rolle i dette arbeidet. Miljøverndepartementet har også en sentral rolle på grunn av ansvaret for St.meld. nr. 42 (2000-2001) om Biologisk mangfold og oppfølgingen av Norges internasjonale forpliktelser. Styret har derfor fått en sammensetning som reflekterer de mest sentrale aktørene i dette arbeidet.

I begrunnelsen for spørsmålet stilles det spørsmål ved SABIMAs representasjon i styret, og om dette kan føre til svekket tillit til objektiviteten. Samarbeidsrådet for bevaring av biologisk mangfold (SABIMA) paraplyorganisasjon for en rekke faglige foreninger som samarbeider tett opp mot universitetsmuseene. De gjør en stor jobb gjennom å samle inn materiale og gjøre registreringer i felten. Sammen med de naturhistoriske museene vil SABIMA være de viktigste bidragsyterne når det gjelder datainnsamling, og dermed en forutsetning for at artsdatabanken skal tilby oppdatert kunnskap om det biologiske mangfoldet i Norge.

Det stilles også spørsmål ved Direktoratet for naturforvaltnings plass i styret. Som jeg har beskrevet over, vil direktoratet være en av de viktigste brukerne av artsdatabanken. I dag er det direktoratet som er ansvarlig for å utarbeide og vedta "rødlistene", og har hovedansvar for gjennomføring av forvaltningstiltak. Et av de viktigste formålene med artsdatabanken er å fremskaffe bedre og sikrere data, slik at "rødlistene" skal ha tillit i alle miljø. Etter modell fra den svenske artsdatabanken, vil også den norske basere mye av det faglige arbeidet på ekspertkomiteer på hvert fagområde. Ekspertkomiteene vil bestå av fagpersoner, og det er disse komiteene som vil legge fram forslag til endringer av "rødlistene" i tråd med internasjonale retningslinjer. Artsdatabanken vil på den måten bidra til et ryddigere forhold mellom fastsetting av "rødlister" og forvaltningen av disse. Jeg kan ikke se at Direktoratet for naturforvaltnings plass i styret vil svekke dette.