Inger S. Enger (Sp): Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på den siste europeiske villreinen. Villreinen forvaltes under Direktoratet for naturforvaltning (DN) med ei statlig nemnd for hvert villreinområde. Villreinnemndene har svært viktig oppgaver, men så trange økonomiske rammer at de har problemer med å gjennomføre alle oppgavene som er pålagt i viltloven.
Hva vil statsråden gjøre for gi villreinnemndene bedre arbeidsvilkår?
Begrunnelse
Villreinnemndene i Norge forvalter villreinstammene i 23 norske villreinområder. Nemndene består av politisk valgte representanter fra kommuner innenfor villreinområdet.
Villreinnemndene skal stå for forvaltningen av villreinstammen innenfor sitt område, dvs. godkjenne tellende areal, godkjenne vald for jakt på villrein, godkjenne driftsplaner, vedta årlige fellingskvoter, organisere ordningen med kontrollkort, ha et overordna ansvar for gjennomføring av jakta, rapportere fellingsresultat og sist, men ikke minst, avgi uttalelser i areal- og inngrepssaker som berører vilreinstammen.
Særlig har oppgaven med å ta vare på villreinens leveområder blitt en mer krevende oppgave i seinere tid. Oppsplitting og reduksjon av villreinens leveområder er en økende trussel mot villreinstammen i mange områder. Det kreves velfungerende og aktive nemnder for å kunne ivareta villreinens interesser på best mulig måte.
Etter det jeg har fått opplyst rekker Miljøverndepartementets bevilgninger bare til et par møter i året for mange av villreinnemndene.
Møtegodtgjørelsen er også så lav at medlemmene blir påført direkte økonomisk tap ved å delta på møter i nemndene. Et rundskriv fastsetter at godtgjørelsen for medlemmer skal settes til lønnstrinn 9 og for lederne til lønnstrinn 29. Det gis møtegodtgjørelse for maksimum 5 timer pr. dag, og det godtgjøres ikke for reisetid, forberedelse til møter eller tapt arbeidsfortjeneste. Det blir erfart at andre tilsvarende statlige nemnder har langt bedre økonomiske vilkår.