Karin Andersen (SV): Av brevvekslingen mellom departementet og Arendal kommune om samlokalisering av Aetat, trygdekontor og sosialkontor, går det fram at Regjeringen lar statsetatene avgjøre om de vil samlokaliseres. Det betyr at Regjeringen ikke sørger for at de forsøkene som Stortinget har gitt enstemmig støtte til, blir gjennomført etter intensjonen.
Er selvstyringen i statens etater viktigere for Regjeringen enn brukernes behov for en dør inn til det offentlige hjelpeapparatet og et helhetlig, sammenhengende hjelpeapparat?
Begrunnelse
I svaret til Arendal kommune vises det til prinsippene om modernisering av forvaltningen, og at det ville være uheldig å gripe inn fordi det kan påvirke behandlingen i tilsvarende saker andre steder i landet.
Det er svært oppsiktsvekkende at fokuset på de som skal bruke tjenesten er totalt fraværende i begrunnelsen, og at Regjeringen setter autonomien til statens etater og sektorer over kravet om forpliktende samarbeid til beste for brukerne.
I årevis har et brett flertall sluttet opp om å få i gang omfattende forsøk med servicekontorer. Mange kommuner har tatt ballen i den tro at det som blir sagt fra Regjeringen om hensiktsmessigheten av at staten og kommunene samorganiserer seg, ville bli fulgt opp av at statens egen virksomhet skulle delta helhjertet i forsøkene og ikke gis mulighet til å obstruere. Dessverre har forsøkene vært helt prisgitt at lederen for de statlige etatene har hatt personlig forståelse og engasjement i saken. Det har skjedd mange steder, men ikke over alt. Resultatet er at flere forsøk har blitt mindre omfattende enn ønsket og mye tid kastes bort på å forsøke å overtale statsetater som ikke ønsker å delta.
Det er også forunderlig å lese at Regjeringen mener at det å gi føringer for de som ikke vil, skulle være uheldig påvirkning for behandlingen av tilsvarende saker ellers i landet.
Tvert imot ville det være helt i tråd med det både Regjeringen og Stortinget har uttalt, nemlig å sørge for at det vi sier det er riktig og viktig å gjøre, og at dette skjer i praksis.