Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:315 (2003-2004)
Innlevert: 28.01.2004
Sendt: 29.01.2004
Besvart: 04.02.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Etterforskningen av mulla Krekar ble overført fra PST til Økokrim, med den konsekvensen at EOS-utvalget ikke har innsyn i etterforskningen. Dette betyr manglende demokratisk kontroll i en sak der det har vært mistanke om at prosessen har vært drevet fram av politiske, mer enn av faglige grunner.
Hva er årsaken til at etterforskningen ble overført til Økokrim, kan statsråden garantere at dette ikke har skjedd ut fra politiske overveininger og hvordan vurderer statsråden konsekvensen av at EOS-utvalget ikke har innsyn?

Begrunnelse

Bakgrunnen for dette spørsmålet er en bekymring for at etterforskningssaker der det kan være mistanke om samarbeid med fremmede lands myndigheter eller at politiske myndigheter har grepet inn, kan unndras Stortingets demokratiske kontroll ved at EOS-utvalget ikke får innsyn. Ofte vil samarbeid med andre lands myndigheter være nødvendig, men desto viktigere er det at EOS-utvalget har muligheter til å utøve sin virksomhet slik den er klarlagt i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Kampen mot terrorisme skal tas på alvor. Derfor er det ingen tvil om at det er riktig og nødvendig at påstandene om Krekars angivelige deltakelse i overgrep mot sivile eller kontakt med organisasjoner som planlegger eller deltar i terrorhandlinger, etterforskes av norsk politi. Men når det er grunn til å tro at det har vært møtevirksomhet mellom regjeringsmedlemmer/statssekretærer og påtalemyndigheter om denne saken (jf. oppslag i Nettavisen), og det er et faktum at etterforskningen er unndratt EOS-utvalgets innsyn, må Stortinget få kunnskap om grunnene til dette. Har det har skjedd ut fra politiske grunner etter forespørsel fra andre lands myndigheter, eller er det rent faglige grunner til at etterforskningen ble overført til Økokrim/overordnet påtalemyndighet? Videre er det viktig at personer som mener at det øves urett mot dem, har muligheten til å klage til EOS-utvalget. Det forutsetter at EOS-utvalget har innsyn. Balansen mellom sikkerhet og kampen mot terrorisme på den ene siden og demokrati og rettssikkerhet på den andre siden, må ikke forskyves.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Det er en snart 115 år gammel tradisjon at påtalemyndigheten er, og bør være, uavhengig av politiske myndigheter hva angår behandlingen av enkeltsaker. Spørsmålet retter seg mot en påtalemessig beslutning truffet av riksadvokaten i enkeltsak mot den såkalte mulla Krekar.
Som justisminister er jeg meget bevisst på påtalemyndighetens uavhengige stilling, og vil sterkt understreke betydningen av at denne ikke undergraves eller svekkes.
I anledning spørsmålet er det anmodet om en uttalelse fra riksadvokaten om den beslutning som ble truffet 25. februar 2003. Riksadvokaten har opplyst følgende:

"Riksadvokaten besluttet 25. februar 2003 at det skulle settes i verk etterforsking mot personer som kan ha tilknytning til Ansar-al-Islam og som befinner seg her i landet. Formålet var å bringe på det rene om straffbarhetsvilkårene i straffeloven §§ 147a eller 147b (bestemmelsene om terror og terrorfinansiering) var oppfylt. Bakgrunnen for beslutningen var særlig at Sanksjonskomiteen i FN dagen før traff vedtak om at Ansar-al-Islam skulle føres opp på komiteens liste over organisasjoner mv. med tilknytning til Al-Qaida. Vedtaket trådte i kraft straks. Et slikt vedtak har som kjent direkte rettsvirkninger for Norge, jf. lov av 7. juni 1968 nr. 4 (om gjennomføring av bindende vedtak i FN) og en senere forskrift.
Dette medførte at påtalemyndigheten måtte undersøke, gjennom etterforsking, om det befinner seg personer i Norge som har tilknytning til denne organisasjonen og som kan ha overtrådt straffeloven §§ 147a eller 147b om terrorisme eller andre alvorlige forbrytelser i utlandet. Norsk politi og påtalemyndighet har plikt til å søke å motvirke at Norge blir et fristed ("safe haven") for mulige terrorister.
Videre måtte påtalemyndigheten i denne situasjonen vurdere mulige straffeprosessuelle tiltak, jf. særlig straffeprosessloven § 202d om båndlegging av midler som tilhører personer eller grupper som med skjellig grunn kan mistenkes for overtredelse av straffeloven §§ 147a eller 147b.
Forut for denne beslutningen ble det, på initiativ herfra, avholdt et møte hos riksadvokaten hvor de aktuelle instanser i politiet og påtalemyndigheten var representert. Møtet ble avholdt 24. februar 2003. På møtet ble den situasjon som var oppstått i og med Sanksjonskomiteens vedtak drøftet. Også hvem som nå burde ha etterforskingsansvaret ble diskutert."

Det heter videre i riksadvokatens uttalelse:

"Riksadvokaten gav etterforskingsordre dagen etter og la, i tråd med tilrådningene på møtet, påtaleansvaret til sjefen for Økokrim eller den statsadvokat ved enheten han bestemmer. Det ble særlig lagt vekt på at åpen etterforsking av mulige overtredelser av straffeloven §§ 147a eller 147b som hovedregel ikke foretas av PST, men av det ordinære politi, jf. politiloven § 17b nr. 5 annet punktum. Videre antok man at finansiell etterforsking ville være et fremtredende element i det arbeid som skulle gjøres. I slike saker har Økokrim særlig kompetanse. Det var derfor naturlig at påtaleansvaret ble lagt der."

Riksadvokaten har for øvrig uttalt at:

"Ingen utenforstående, verken i Norge eller i utlandet, har, eller har forsøkt å øve noen innflytelse over riksadvokaten på denne beslutningen eller andre påtalespørsmål i saken".

Riksadvokatens uttalelse viser, etter mitt syn, at beslutningen om overføringen av etterforskingen fra PST til Økokrim skjedde uten politisk påvirkning.
Når det gjelder forholdet til EOS-utvalget vil jeg henvise til justiskomiteens merknader i Innst. O. nr. 89 (2000-2001):

"Komiteen har merket seg at Danielsen-utvalget har vurdert om EOS-utvalget skal ha anledning til å kontrollere overordnet påtalemyndighet, og at et flertall i utvalget går inn for dette. Komiteen har også merket seg at utvalgets mindretall, riksadvokaten, overvåkingssjefen og departementet går imot en slik kontroll. Alle argumenterer med at det er et viktig prinsipp at påtalemyndigheten er uavhengig i forhold til politiske myndigheter. Riksadvokaten mener eksempelvis at det vil medføre et markant brudd med en mer enn hundreårig tradisjon dersom et politisk oppnevnt kontrollorgan som rapporterer til Stortinget gis myndighet til å føre kontroll med overordnet påtalemyndighet. Komiteen er enig i konklusjonene til og argumentene fra riksadvokaten, overvåkingssjefen, utvalgets mindretall og departementet, og vil sterkt advare mot en uthuling av det helt sentrale demokratiske prinsipp om en fri og uavhengig påtalemyndighet."

Som justisminister vil jeg fullt ut slutte meg til den vurdering justiskomiteen her gav uttrykk for.
Jeg vil dessuten legge til at Økokrims arbeid i denne saken som i alle andre saker blir vurdert og kontrollert av domstolen i forbindelse med behandlingen av straffesaken.