Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:316 (2003-2004)
Innlevert: 28.01.2004
Sendt: 29.01.2004
Besvart: 06.02.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Gjennom oppslag i Bergens Tidende får vi vite at toppsjefen i Helse Vest er sikret en årlig pensjon på over 680 000 kr. Samtidig er det et faktum og et paradoks at Helse Vest er regionen med lavest basisbevilging og lengst ventetid for hoftepasienter (jf. Riksrevisjonen).
Mener statsråden at utviklinga med høye pensjoner for toppsjefer i helseforetak er ønskelig, og vil statsråden eventuelt be styret for Helse Vest om å revurdere avtalen?

Begrunnelse

Sjukehusreformen har medført et frislepp av lukrative lederpensjoner, og styret i Helse Vest har gitt flere av lederne pensjonsavtaler som går utover det aksepterte i offentlig sektor. Avsløringene av toppsjefers eventyrlige pensjonsavtaler står i sterk kontrast til arbeidsgiveres anstrengelser for å få arbeidstakerne til å godta lave lønnsoppgjør. Symbol- og signaleffekten er stor, og fagbevegelsen setter nå spørsmålstegn ved helsesjefenes sosiale og profesjonelle gangsyn som ledere av et statlig foretak.
Samtidig er det et paradoks at Helse Vest inngår lukrative pensjonsavtaler når denne regionen sammen med Helse Midt-Norge er regionene med lavest basisbevilgning og lengst ventetid for hoftepasienter, slik det kommer fram i Riksrevisjonens undersøkelse om effektivitet i sykehus, en rapport som nå ligger til behandling i Stortinget. Det er også misforhold mellom størrelsen på pensjonsavtalene og det faktum at Helse Vest må spare inn store beløp.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg vil innledningsvis få påpeke at det er styrenes ansvar å ansette lederne og fastsette ansettelsesvilkår. Dette følger av helseforetaksloven § 36. Jeg vil også vise til de veiledende retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak, fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet 3. september 2001.
Det er helt avgjørende at ressursene i spesialisthelsetjenesten brukes på en måte som skaper tillit og legitimitet i befolkningen. Dette er særlig viktig i en situasjon der spesialisthelsetjenesten står overfor store omstillingsutfordringer. På den annen side må vi kunne tilby vilkår som gjør at vi kan rekruttere kvalifiserte ledere til dels meget krevende lederjobber. Dette må derfor balanseres mot hensyn knyttet til rasjonell ressursbruk og vilkår som i tilstrekkelig grad vinner forståelse og aksept i samfunnet. Jeg er opptatt av at det ikke må utvikle seg et mønster av pensjonsordninger for ledere som oppfattes som unødvendig lukrative.
Pensjonsordningen som er gjort gjeldende for ledergruppen i Helse Vest RHF med virkning fra 2004, er knyttet opp til opptjeningstid i stillingene slik at full opptjening oppnås først etter 30 år i stillingen og den årlige kostnaden for tilleggspremien for hele ledergruppen blir moderat.
Styret i Helse Vest RHF har gjennomgått pensjonsordningene for ledergruppen i møte 29. januar 2004. Styret finner på det nåværende tidspunkt ikke grunn til å endre avtalene for ledergruppen, men er åpne for å vurdere pensjonsordningene på nytt dersom endrede rammebetingelser skulle tilsi dette. Brev av 30. januar i år fra Helse Vest RHF til Helsedepartementet vedlegges.
Næringsministeren vil gå igjennom de veiledende retningslinjene for ansettelsesvilkår for ledere i heleide statlige foretak på nytt. Jeg synes det er riktig å avvente de nye retningslinjene før jeg eventuelt går videre med saken.

Vedlegg til svar:

Brev fra Helse Vest RHF til Helsedepartementet vedrørende "Pensjonsvilkår - ledergruppen i Helse Vest RHF". Ref: 03/674-536/04. Dato: 30. januar 2004.