Skriftlig spørsmål fra Morten Lund (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:323 (2003-2004)
Innlevert: 30.01.2004
Sendt: 30.01.2004
Besvart: 06.02.2004 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Morten Lund (Sp)

Spørsmål

Morten Lund (Sp): Ifølge siste utgave av "Vegen og Vi" har IKEA-bygget bekostet ny parsell av E6 ved Leangen. Her er det bygget midtdeler for å bedre sikkerheten i en 60-sone. I dette tifelle er Vegdirektoratet ikke spurt. I spørsmålet om midtdeler på E6 ved Melhus hevder statsråden at Vegdirektoratets godkjenning er et absolutt krav, selv om hele anlegget er tilpasset midtdeler. Pengene finnes og det lokale Vegvesenet og hele regionen står bak.
Hvorfor vil statsråden risikere at liv går tapt for å følge prinsipper som brytes på alle punkt 2 mil unna?

Begrunnelse

Oppmerksomheten om at midtdelere kan redusere tallet på alvorlige møteulykker har øket sterkt. Argumentene mot å sikre en sterkt trafikkert vei på dette vis mens bygging pågår i stedet for å ettermontere etter at ulykkesprognosene er oppfylt, synes i dette tilfelle å stå meget svakt.
Statsrådens hovedargument for å forsvare avslaget i svar på skriftlig spørsmål nr. 159 (2003-2004) var at trafikken var "betydelig høyere trafikktall" på E6 øst for Trondheim enn ved Melhus. I svar på skriftlig spørsmål nr. 196 (2003-2004) ble det innrømmet at denne forskjellen er marginal.
Det er videre fra statsråden fremholdt at endring av utbyggingsstandard ikke må foretas uten godkjenning fra Vegdirektoratet med henvisning til "flere store kostnadsoverskridelser i veisektoren". Veiprosjektet E6 ved Melhus ligger ifølge anslag fra Vegvesenet an til en innsparing på 50 mill. kr i forhold til godkjent budsjett selv om midtdeler bygges. Da er vei og tunnel bygget med plass til å bygge midtdeler. Ifølge det regionale veikontoret vil ettermontering av midtdeler koste tre til fire ganger mer enn å montere ved nybygging, kanskje 20 mill. kr ekstra. Fra samme hold er opplyst at samfunnskostnadene knyttet til ulykker ved ikke å montere midtdeler kan anslås til 50 mill. kr. I sum har Vegvesenet dokumentert en glitrende samfunnsøkonomi ved å montere midtdeler nå. Og en tilsvarende meningsløs sløsing ved å utsette monteringen til tallet på ulykkesrammede kan leses fra statistikken.
Melhus kommune og alle nabokommuner har gjort vedtak med krav om midtdeler. Det samme gjelder fylkestinget og trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag. Regionvegkontoret har levert to søknader til Vegdirektoratet om bygging av midtdeler nå. Representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i brev til statsråden datert 17. desember 2003 støttet disse krav. Nevnte brev er pr. i dag ikke besvart.
Samtidig som denne diskusjonen har engasjert mange, viser det seg at Vegdirektoratet ikke er spurt i forbindelse med at det er montert midtdeler ved Leangen etter initiativ fra IKEA. Dette er gjort på en strekning med 60 km fartsgrense samtidig som Vegdirektoratets nye retningslinjer sier at farlige strekninger med redusert fart ikke skal være med ved vurdering av behov for midtdeler i landet forøvrig.
Et klarsignal for bygging av midtdeler på E6 sør for Melhus sentrum vil være i samsvar med folkeviljen. Et fortsatt nei vil bare bli oppfattet som kaldhjertet stahet.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Da Trondheim kommune i juni 1999 godkjente reguleringsplanen for etableringen av IKEA, ble det i vedtaket stilt krav om etablering av byvendte på- og avkjøringsramper mellom Ladeforbindelsen og E6 på Leangen. Nødvendige tiltak for å etterkomme kravet er regulert i en særskilt avtale mellom IKEA og Statens vegvesen lokalt. I avtalen ble det stilt krav til kanalisering og bussholdeplasser på E6, samt kanalisering på selve Ladeforbindelsen og tiltak for å sikre sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelser i kryssområdet.
Bruken av på- og avkjøringsramper kan skape en uoversiktlig trafikksituasjon i kryssområdet med fare for feilkjøring og trafikkuhell. Dette var bakgrunnen for at Statens vegvesen lokalt stilte krav om kanalisering på E6 i kryssområdet. I forbindelse med utarbeidelsen av planene, som er godkjent av Statens vegvesen lokalt, fant man det riktig å utforme kanaliseringen som et betongrekkverk i en lengde av om lag 300 meter med støtputer på endene. Bruken av kanalisering i kryssområder i form av opphøyde trafikkøyer og/eller rekkverk har vært akseptert planleggingspraksis i mange år og ligger innenfor det som er beskrevet i vegnormalen for veg- og gateutforming.
Ettersom bruken av rekkverk som kanalisering i kryssområder ligger innenfor det som er beskrevet i vegnormalen, kan slike avgjørelser tas av Statens vegvesen lokalt uten godkjenning i Vegdirektoratet. I saken om rekkverk på E6 på Leangen har det derfor ikke skjedd noe brudd på gjeldende bestemmelser om hva som skal forelegges Vegdirektoratet til godkjenning.
På vanlige vegstrekninger regulerer vegnormalen bruk av midtrekkverk kun der det er nødvendig med forbikjøringsfelt for å sikre tilstrekkelig med forbikjøringsmuligheter, og kan følgelig besluttes lokalt i likhet med bruk av kanalisering/rekkverk i kryssområder. Bruk av midtrekkverk utover dette er altså ikke regulert som en normalløsning i vegnormalene og må derfor godkjennes av Vegdirektoratet, jf. saken om midtrekkverket på Melhus. Dette er et grunnleggende prinsipp som er hjemlet i forskrift til vegloven § 13 fastsatt av Samferdselsdepartementet.
Når det gjelder vurderingen av midtrekkverket på Melhus, viser jeg til mine tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 159 og 196.