Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:327 (2003-2004)
Innlevert: 30.01.2004
Sendt: 03.02.2004
Besvart: 10.02.2004 av miljøvernminister Børge Brende

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Hvilke initiativ vil miljøvernministeren ta for å stimulere Oslo til å øke innsamlingen av drikkekartong?

Begrunnelse

Drikkekartong er laget av jomfruelig fiber og går inn i et verdifullt kretsløp hvor de nyttiggjøres flere ganger før de til slutt kan utnyttes som energi.
Ved å gjenvinne drikkekartong reduseres avfallsmengden og utslipp av klimagasser fra deponier minskes. Gjenvinning av fiber er mindre energikrevende enn produksjon av ny. Miljømyndighetene har fastsatt mål på 60 pst. materialgjenvinning av drikkekartong.
Lave innsamlingstall, ikke minst i Oslo (34 pst. i 2003 som er laveste tall av samtlige kommuner), gjør det vanskelig å nå det oppsatte mål.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Avfallspolitikken er basert på et samspill mellom sentral og lokal regulering. Sentrale myndigheter fastsetter de overordnede mål og rammebetingelser, mens kommunene innenfor rammen av dette har ansvar og handlefrihet i utformingen av de konkrete innsamlings- og behandlingsløsninger lokalt.

Generelle virkemidler, slik som strenge krav til avfallsbehandling og avgift på sluttbehandling av avfall styrer avfallet vekk fra sluttbehandling over til gjenvinning. I tillegg er det etablert produsentansvar for ulike avfalltyper som innebærer at produsenter og importører gis ansvar for å sørge for innsamling og gjenvinning av sine produkter når de ender som avfall. Eksempler på dette er retursystemet for avfall fra elektriske og elektroniske produkter og de ulike ordningene for emballasjeavfall.

Det er fem avtaler mellom emballasjebransjen og Miljøverndepartementet som regulerer innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall. En av disse gjelder avfall fra drikkekartong. Formålet med avtalen er å redusere miljøproblemene forårsaket av slikt avfall gjennom emballasjeoptimering, herunder reduksjon av mengden avfall som oppstår og krav om 60 pst. gjenvinning av den totale mengden avfall fra drikkekartong.

I tråd med avtalen er det etablert et retursystem, Norsk Returkartong AS, som skal sørge for gjennomføring av avtalens krav til innsamling og gjenvinning av drikkekartong.

Det er kommunene som har ansvar for innsamling av avfall fra husholdningene og som tilrettelegger for kildesortering av ulike avfallstyper lokalt, herunder drikkekartong. Norsk Returkartong har derfor et tett samarbeid med kommunene om dette. Per i dag har Norsk Returkartong inngått samarbeid med over 400 kommuner, som dekker 96 pst. av befolkningen.

Statistikken viser en svært positiv utvikling i gjenvinningen av husholdningsavfall de siste årene. Andelen husholdningsavfall som ble utsortert for gjenvinning økte fra 9 til 67 pst. i perioden 1992 til 2001. Dette viser at tilnærmingen i avfallspolitikken, der sentrale myndigheter setter de overordnede rammene, mens kommunene har ansvar for den praktiske gjennomføringen, fungerer tilfredsstillende. Det er ikke ønskelig med detaljregulering av kommunene på dette feltet.

Jeg registrer at kommunene oppnår ulike resultater mht. kildesortering av ulike avfallstyper. Dette kan skyldes ulike faktisk forutsetninger, men kan også skyldes ulikheter mht. innsats og informasjon til befolkningen om innsamlings- og gjenvinningsordninger for avfall. Alle kommuner bør hele tiden arbeide for økt gjenvinning av avfall. Imidlertid ser jeg ikke grunn til å ta særskilte initiativ overfor Oslo kommune i denne forbindelse. Jeg har tillit til at også Oslo bestreber seg på å tilrettelegge for gode og miljøeffektive kildesorteringsordninger for befolkningen.