Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:350 (2003-2004)
Innlevert: 06.02.2004
Sendt: 09.02.2004
Besvart: 13.02.2004 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Kriteriene for dagens prøveordning med arbeids- og utdanningsreiser er lite fleksible og målrettede og reflekterer ikke behovet hos funksjonshemmede eller målsettingen om at flere faktisk skal komme i arbeid. Eksempler viser at ordningene er kriteriestyrt og ikke etter om ordningen øker mulighetene for at folk som ellers ikke ville vært i jobb eller utdanning, faktisk får en mulighet.
Mener statsråden at ordningen fortsatt skal styres kun etter kriterier og ikke etter målet om flere i arbeid?

Begrunnelse

Eksempler fra virkeligheten viser at kriteriene om at en ikke kan motta stønad fra folketrygden for å få ordningen, vil stenge ute personer som kan klare en deltidsjobb, men ikke heltid. Det strider mot målet om å få flere til å bruke sine gjenværende arbeidsevner og kombinere arbeid og trygd.
Kravet om at det skal gå kollektivtrafikk på strekningen, er relatert til transportordningen for funksjonshemmede. Kriteriet kan diskuteres også der, men i forhold til denne ordningen, blir det helt meningsløst. Fordi det ikke går en buss, så skal vedkommende ikke få mulighet til å komme i jobb?
Forutsetning om at en ikke kan motta stønad til bil fra folketrygden blir også for lite fleksibel fordi det forutsetter at en kan kjøre bil hele året, hver dag, uansett føreforhold. Det kan teknisk sett være umulig for noen rullestolbrukere, fordi stolen ikke tar seg fram i snøen.
I mange tilfeller krever det også at et familiemedlem må kjøre fordi vedkommende selv ikke har førerkort og det ikke er innvilget assistent til kjøringen.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Forsøket med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede startet opp 1. august 2001 som et ettårig forsøk. Forsøket er senere blitt forlenget, senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004.
Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet. Forsøket er gjennomført dels i regi av den fylkeskommunale TT-tjenesten og dels i regi av trygdeetaten og kjørekontorene i fylkene. Formålene med forsøket er å utvide/etablere transporttilbud som sikrer funksjonshemmede muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt å kompensere for merutgifter knyttet til transport. Det er i tillegg et viktig formål å kartlegge hvilken betydning et forbedret transporttilbud for funksjonshemmede får for redusert tilgang til uførepensjon og om dette tilbudet kan føre til at uføre kommer ut i arbeid. Forsøket skal tilpasses etablerte ordninger for transport og støtte og skal fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens etablerte ordninger. Forsøket har som primært mål å vinne erfaring før det eventuelt blir vurdert å sette i gang en permanent ordning. Jeg er enig med representanten Andersen i at det er viktig å innrette ordningen slik at målet om flere i arbeid kan nås. Det er bl.a. dette prøveordningen skal gi oss veiledning i forhold til.
Representanten Andersen nevner enkelte eksempler hun mener kan virke mot hensikten. Jeg vil kommentere disse, uten at konklusjonen fra forsøksordningen er trukket.
Slik ordningen er i dag, vil en person med nedsatt funksjonsevne som allerede har fått for eksempel grunnstønad eller bilstønad fra folketrygden, i utgangspunktet ikke være berettiget til stønad til arbeids- eller utdanningsreiser. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette kravet hvis vedkommende har grunnstønad til arbeids- eller utdanningsreiser, og dette beløpet ikke dekker de reelle transportutgiftene. Da kan vedkommende få dekket det resterende transportbehovet gjennom forsøket. Alternativt kan vedkommende velge å frasi seg grunnstønaden og få full dekning gjennom forsøket.
Personer som mottar 100 pst. uførepensjon faller utenfor forsøksordningen, dersom det ikke kan sannsynliggjøres at arbeidsforholdet vil føre til at pensjonen reduseres eller faller helt bort. Mange uføre arbeider eller har varig tilrettelagt arbeid i tillegg til uførepensjonen, og tjener opptil friinntekten på 1 G (pr. i dag 56 856). Det har ikke vært meningen at funksjonshemmede skal få dekket sine reiser knyttet til arbeid innenfor friinntekten.
Samferdselssektoren i den enkelte fylkeskommune har ansvaret for å gi innbyggerne i fylket et transporttilbud. Dersom det dispenseres fra ovennevnte vilkår kan det bli vanskelig å sette grenser i forhold til andre grupper med lettere funksjonshemminger som er bosatt i et område der fylkeskommunen ikke har prioritert å gi innbyggerne et kollektivtilbud. Dette vil gjelde for store deler av landet og spesielt på landsbygda. Når det gjelder personer med større funksjonshemminger som uansett ikke kunne ha benyttet seg av ordinært kollektivtilbud, vil denne gruppen falle inn under forsøksordningen.
Jeg kan ellers nevne at epileptikere som midlertidig har mistet førerkortet og ikke kan komme seg på jobb på annet vis, kan gis tilrettelagt transport fram til de får tilbake førerkortet selv om sykdommen i seg selv ikke forhindrer dem fra å reise med offentlig kommunikasjon.
Dersom vedkommende har stønad til bil fra folketrygden, kan vedkommende likevel falle inn under ordningen. I perioder av året kan værforholdene være slik at vedkommende ikke kan kjøre bil i slike perioder kan vedkommende få dekket sitt transportbehov via forsøket.
Nordlandsforskning har nå evaluert forsøksordningen. Evalueringen viser at antall brukere har vært langt mindre enn forventet (ca. 210 brukere av et forventet antall på rundt 600 brukere), samtidig som ordningen har medført at kun 1-2 tidligere uføre har kommet tilbake i arbeid. Det er på den annen side grunn til å tro at flere brukere som allerede var i arbeid, ved hjelp av ordningen har klart å opprettholde et arbeidsforhold eller økt sin arbeidsinnsats. Evalueringen fra Nordlandsforskning vil nå bli vurdert nærmere.
Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av ordningens omfang og kriterier, og om den bør gjøres permanent i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2004.