Per Sandberg (FrP): Kan statsråden gi sin vurdering av hvorvidt Norge fritt uten å gjøre lovendringer eller å melde EU-kommisjonen om det, kan fortsette med dagens reguleringer for arbeidsinnvandring fra de nye EU-medlemslandene i to år etter EU-utvidelsen fra 1. mai, og om ikke det gjelder for de påfølgende 3 årene dersom vilkårene for det er til stede?
Begrunnelse
St.meld. nr. 19 (2003-2004) gir en svært mangelfull vurdering av risikoene som følge av fri arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene. Meldingen bruker 18 sider på å vurdere samtlige følger av utvidelsen, mens den svenske SOUen 2002:116 til sammenlikning bruker 22 sider alene på trusselbildet for misbruk av velferdsordninger som følge av friere arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene. Det er tett opp mot åpenbart at Regjeringen har unnlatt å gjøre noen som helst bestrebelse for å gi Stortinget god og tilstrekkelig informasjon om sakens forhold. Dette er sterkt kritikkverdig.
I den svenske utredningen om EU-utvidelsens konsekvenser fremkommer det at landet uten å gi melding til kommisjonen, i to år etter utvidelsen fritt kan videreføre alle nasjonale reguleringer for arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene, som gjaldt ovenfor disse landene på tidspunktet da utvidelseserklæringen ble tiltrådt. Denne friheten er bare begrenset for unntak som ikke gjelder artikkel 1-6 i rådets forordning (EEG) nr. 1612/68 og under visse omstendigheter rådets direktiv 68/360/EEG. Dersom statsråden anser dette for å være riktig også for Norges anliggende betyr det at det er unødvendig å fremme egen sak om ny regulering av arbeidsinnvandringen, så fremt en ikke ønsker en liberalisering av dagens regelverk for arbeidsinnvandring fra de kommende nye EU-medlemslandene. Noe som det etter en slik erkjennelse neppe er politisk flertall for.