Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:368 (2003-2004)
Innlevert: 11.02.2004
Sendt: 12.02.2004
Besvart: 20.02.2004 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Det er et stort og økende behov for tilrettelagt og trygg transport for barn som reiser alene. Det var bakgrunnen for at tilbudet "Barnebussen" kom i 2002. Tilbudet har måttet innstille pga. manglende økonomi. NSB har også uttrykt behov for et tilrettelagt reisetilbud. Barneombudet gir uttrykk for et stort behov for et tilbud som gir barn som reiser alene et tilbud som sikrer tilsyn og trygghet og beklager at tilbudet nå er ute av drift.
Vil statsråden bidra til at tilbudet kommer i gang igjen?

Begrunnelse

Barneombudet har foretatt en kartlegging av behovet. I et brev til Elin Eide Tangen, Barnebussen, fra 9. desember 2003 skriver ombudet følgende:

"Barneombudet skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Utviklingen i Norge de siste årene har vist at stadig flere barn har foreldre som ikke bor sammen. Barna har etter barneloven rett til å ha kontakt med den av foreldrene de ikke bor sammen med, og for enkelte barn medfører dette lang reise mellom foreldrenes hjem. Barneombudet har i den forbindelse vært opptatt av at både barna og foreldrene skal oppleve reisen mellom foreldrenes hjem som trygg og fri for engstelse.
Barneombudet ønsket i 2001 å kartlegge ønskene og behovene til barn som reiser alene gjennom en spørreskjemaundersøkelse. Dessverre var svarprosenten svært lav. Dette gjaldt særlig for foreldrene til barn som reiste med buss/tog. Foreldrenes tilbakemelding gir oss imidlertid en pekepinn på bekymringer og behov, selv om svarprosenten er lav. Foreldrenes engstelse for barn som reiser med buss/tog er først og fremst knyttet til manglende tilsyn, og dermed engstelse for at de skulle gå av og på feil stasjon/stoppested, at de ikke mestrer den uoversiktlige situasjonen om bord på tog/buss og at de ikke mestrer åpning og lukking av toalettdører. Vår lille foreldregruppe ønsker spesielle ruter med en voksen ombord som har ansvar for barna. Slik Barneombudet har fått beskrevet tilbudet til Barnebussen, har dette tilbudet nettopp som målsetting å sørge for at barn som reiser alene, sikres tilsyn og trygghet på veien. Vi finner det beklagelig at et tilbud som i større grad enn andre bussruter setter barnas trygghet og trivsel i sentrum, for tiden er ute av drift. Ombudet har ikke økonomiske midler til å støtte Barnebussen, og kan heller ikke gå inn og støtte et kommersielt initiativ selv om det er positivt for barn. Vi ønsker dere imidlertid lykke til i arbeidet med å få gjenåpnet driften av Barnebussen.
Et alternativ som også har vært vurdert, er et samarbeid mellom NSB og initiativtageren for "Barnebussen", uten at det er blitt noe konkret resultat av det. De som mest blir skadelidte av dette er barna. Elin Eide Tangen skriver som avslutning i et brev til meg: "Veien mot å kunne tilby barn som reiser alene har vært lang og kronglete, gått med underskudd og gitt meg mange bekymringer og gleder og gjort meg rik på erfaringer, men også gitt meg gjeld jeg må leve med i uoverskuelig fremtid. Men erfaringene det har gitt meg, er at løsningene på Barneombudets og barnas og foreldrenes bekymringer er nettopp transport tilrettelagt for barn. Og det viktigste - en voksen person som er der for dem. Det er ikke mer komplisert enn som så."

Jeg håper statsråden og departementet nå kan ta et initiativ her.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Mange barn er i dag i den situasjonen at foreldrene bor atskilt og med stor geografisk avstand. Barn har både etter barneloven og FNs barnekonvensjon rett til samvær med begge sine foreldre. Foreldrene har en tilsvarende plikt til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig. Der dette innebærer en lang reise mellom foreldrenes bosteder, er det foreldrenes plikt å sørge for at denne reisen blir gjennomført på en for barna trygg og forsvarlig måte. Barna må bl.a. ha nådd en alder og en modenhet som gjør at de kan mestre å reise alene. Det er foreldrenes ansvar å vurdere dette. Utgiftene til reisen skal deles forholdsmessig mellom foreldrene etter størrelsen på deres inntekter.
Barneombudets kartlegging kan tyde på at det er behov for tilrettelagt transport for barn som reiser alene med ulike transportmidler. "Barnebussen" var et godt initiativ og et forsøk på å møte dette behovet. Det finnes dessverre ikke offentlige støtteordninger som kan benyttes for å opprettholde tilbudet.
Samferdselsdepartementet mottok 19. januar 2004 en henvendelse via statsministerens kontor fra Therese Karlsen, med en anmodning om å støtte "Barnebussen" økonomisk. I Samferdselsdepartementets svar av 17. februar 2004 redegjøres det for betingelsene for å få løyve til å drive slike ruter. Imidlertid kan ikke Samferdselsdepartementet yte økonomisk støtte til tiltaket. Det heter bl.a. i brevet: "Det forutsettes at slike ruter drives på kommersiell basis basert fullt ut på brukerbetaling, dvs. uten noen form for støtte fra det offentlige. Dette er et generelt krav som likebehandler alle slike ruter." Brevet fra Samferdselsdepartementet følger vedlagt.
Jeg slutter meg for øvrig til Samferdselsdepartementets konklusjon om at bedre tilrettelegging av transporttilbud av mindreårige som reiser alene må tas opp med de transportselskaper som trafikkerer de aktuelle strekningene.

Vedlegg til svar:

Brev fra Samferdselsdepartementet til Therese Karlsen. Samferdselsdepartementets referanse: 02/1218. Datert 17. februar 2004.