Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:379 (2003-2004)
Innlevert: 12.02.2004
Sendt: 13.02.2004
Besvart: 19.02.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Hva vil utenriksministeren foreta seg for å forhindre at norsk kjøttindustri tvinges av EU til å avslutte bruk av den norske pakkemetoden med CO-gass for ferskt kjøtt?

Begrunnelse

EU-kommisjonen bekreftet i et møte med norske myndigheter og representanter for norsk kjøttindustri fredag den 6. februar 2004 at de ikke aksepterer fortsatt bruk av CO som pakkegass for ferskt kjøtt i Norge.
Denne metoden sikrer en holdbarhet på ca. 2 uker på ferskt kjøtt, samt jevn og frisk farge. Omleggingen vil bety halvert holdbarhet og dårligere kvalitet, noe som i sin tur vil resultere i mer svinn og høye transportkostnader. Næringen selv kalkulerer med merutgifter på 600 mill. kr årlig, en regning som vil måtte påføres norske forbrukere. I distriktene og i butikker med lav omsetning kan resultatet av halvert holdbarhet bety sterkt redusert vareutvalg og i verste fall at ferskt kjøtt ikke blir tilgjengelig for forbruker.
Grunnen til at CO-metoden ikke godkjennes i EU, skal være at den ikke ble oppført på listen over tillate pakkemetoder da denne listen ble laget i 1995. Mye tyder på at dette ganske enkelt skyldes uoppmerksomhet fra norsk side. CO har blitt brukt til pakking i Norge i over 18 år uten at helseskader er avdekket. EUs vitenskapskomité bekrefter også dette. Metoden benyttes også i andre land, bl.a. USA, mens den i EU er mindre relevant bl.a. grunnet et annet distribusjons- og forbruksmønster. Norsk kjøttindustri opplyser imidlertid at det er økt interesse i EU-land for å ta metoden i bruk på sikt, og at flere produsenter har søkt råd om fremtidig EU-godkjenning. Avslaget fra EU-kommisjonen for norsk bruk av CO trer imidlertid i kraft fra 1. juli. Derfor haster det med initiativ fra norske politiske myndigheter for å forsøke å få avgjørelsen omgjort.
Metoden for pakking av fersk kjøtt er lite relevant for flertallet av EU-landene pr. i dag. Årsaken er ganske enkelt at mønsteret for distribusjon og salg av fersk kjøtt i flertallet av EU-landene er svært annerledes enn i Norge. Den norske produksjon og transport av ferskt kjøtt er tilrettelagt etter norske særforhold. Forbudet mot CO-gass er derfor nok et eksempel på at EUs regler ofte er dårlig tilpasset nasjonale behov. Kravet om å endre pakkemetodene for kjøtt vil imidlertid bety en vesentlig forringelse av tilbudet til norske forbrukere, spesielt utenfor de store byene. Det vil sannsynligvis også bety at mer kjøtt vil måtte hives. I tillegg er det grunn til bekymring for matsikkerheten.
Artikkel 97 i EØS-avtalen kan åpne for unntak fra regler dersom unntaket ikke forstyrrer samhandelen mellom landene. Dette vil ikke være noe problem i dette tilfellet. Det synes derfor som om det kan være et aktuelt virkemiddel å påberope seg unntak etter artikkel 97.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Den norske bruken av karbonmonoksid (CO) har i prinsippet ikke vært tillatt etter 27. oktober 2001 i henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 105/2001 som innlemmet det såkalte "diversedirektivet" 95/2/EF. Direktivet angir hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt i næringsmidler. For at et tilsetningsstoff skal være tillatt, kreves at det er behov for å anvende stoffet, at det ikke utgjør en helserisiko og at bruken ikke villeder forbrukeren. Karbonmonoksid er definert som et tilsetningsstoff, men er ikke på listen over tillatte stoffer.

Norsk industri har, med støtte av norske myndigheter, arbeidet for å plassere CO på listen over tillatte tilsetningsstoffer i EU. Imidlertid har EUs vitenskapskomité for næringsmidler anbefalt fortsatt forbud med begrunnelsen at bruk av CO kan villede forbrukerne. Dersom ferskt kjøtt ikke oppbevares på en forskriftsmessig betryggende måte, kan CO ifølge vitenskapskomiteen bidra til å maskere forringelse av kvaliteten. Karbonmonoksid øker i seg selv ikke den biologiske holdbarhetstiden, men gir kjøttet et friskt utseende i minst to uker selv om kvaliteten skulle være forringet.

I påvente av utfallet av de forsøk som ble gjort for å få CO på listen over tillatte stoffer, har norske myndigheter gitt næringsmiddelindustrien en overgangsperiode fram til 1. juli 2004. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) hevder at en så lang overgangstid er i strid med EØS-avtalen, og åpnet 18. desember 2003 sak om traktatbrudd mot Norge for manglende gjennomføring av forbudet mot bruk av CO.

Norske myndigheter har sammen med industrien undersøkt mulighetene for et nasjonalt unntak for fortsatt bruk av CO i Norge. I den forbindelse er det vurdert om EØS-avtalens artikkel 97 kunne brukes. Denne bestemmelsen åpner for fortsatt bruk av nasjonale bestemmelser på bestemte vilkår. Imidlertid krever det enstemmig vedtak i EØS-komiteen.

I et møte med EU-kommisjonen fredag 6. februar la norske myndigheter og industrien fram argumenter for fortsatt bruk av CO ved pakking av ferskt kjøtt i Norge. Kommisjonen sa på møtet klart fra om at det ikke er aktuelt. Begrunnelsen er at et slikt unntak i realiteten ville innebære en overprøving utenom de fastsatte prosedyrer av de vurderinger som er gjort bl.a. av vitenskapskomiteen for næringsmidler.

Kommisjonens representanter viste imidlertid til at endret kunnskap kan medføre at regelverket endres. Den norske næringen ble oppfordret til å gå sammen med eventuelle meningsfeller i EU-landene i forsøk på å endre reglene i hele EØS gjennom å dokumentere ny kunnskap på området.

Slik saken nå står er det ikke holdepunkt for å forlenge den nasjonale dispensasjonen for bruk av CO som pakkegass i norsk kjøttindustri ettersom det ikke noen realistisk utsikt til å oppnå enighet i EØS-komiteen om et nasjonalt unntak.