Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:396 (2003-2004)
Innlevert: 17.02.2004
Sendt: 18.02.2004
Besvart: 26.02.2004 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva vil statsråden gjøre for å stoppe aggressiv markedsføring av banktjenester, og for å bedre kundenes mulighet til gjennomslag overfor bankene når det oppstår tvister?

Begrunnelse

Bankklagenemnda har registrert et rekordstort antall klager mot norske banker. I flere av sakene er kunder blitt overtalt til å investere sparepengene sine i risikofylte aksjefond, og flere av dem har tapt store summer. Leder i Bankklagenemnda sier til TV2 at mange eldre går igjen i disse sakene, og at bankene i for stor grad har "dyttet på dem disse fondsproduktene". Til tross for dette står bankene fritt til å la være å betale pengene tilbake hvis de er uenige i nemndas kritikk av deres handlingsmåte. Det er heller ikke offentlig kjent hvilke banker som blir felt i Bankklagenemnda. I praksis blir derfor muligheten til å stoppe aggressiv markedsføring, for eksempel av fondsprodukter overfor eldre, begrenset. På samme måte begrenses kundens mulighet til å vinne fram overfor banken hvis kunden føler seg lurt.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Banker og andre finansinstitusjoner tilbyr i dag en rekke finansielle produkter til sine kunder. Markedsføringen av ulike spareprodukter er nå økende, noe som antakelig har sammenheng med at den ordinære innskuddsrenten har falt svært mye den senere tid. Alternative spareformer og plasseringsmuligheter kan derfor være attraktive. Enkelte av disse produktene er sammensatte, vanskelige å sette seg inn i og i noen tilfeller risikofylte. Dette stiller store krav til finansinstitusjonens informasjon og rådgivning både ved markedsføringen og ved avtaleinngåelsen.

Den omfattende markedsføringen av ulike banktjenester i mediene, samt salgspresset direkte overfor bankenes kunder, kan lede til at forbrukere inngår avtaler som både er lite gjennomtenkte og utjenlig for den enkelte. Det kan derfor være grunn til å undersøke om markedsføringen på dette området er i overensstemmelse med markedsføringsloven og annet regelverk. Det er Forbrukerombudet som har ansvaret for tilsyn med at denne lovgivningen følges. Ombudet har i 2004 finansielle tjenester som prioritert område, og vil da bl.a. se nærmere på fremgangsmåtene ved salg av banktjenester. Etter det jeg forstår skjer mye av både markedsføring og salg av ulike spareprodukter direkte overfor bankkundene, altså en situasjon hvor kundens rådgiver i banken også er selger. Når resultatet av ombudets arbeid foreligger vil vi imidlertid ha et godt grunnlag for om nødvendig å vurdere tiltak som vil bedre forbrukerbeskyttelsen både i forbindelse med markedsføring og salg av banktjenester.

Bankklagenemnda har i økende grad mottatt klager fra privatpersoner som har tapt penger etter plassering i alternative spareprodukter. I noen tilfeller kommer nemnda til at kunden kan kreve sitt tap erstattet av finansinstitusjonen. Nemndas uttalelser er bare rådgivende, men det er svært sjelden at uttalelsene ikke blir fulgt. Bankklagenemnda opplyser at det i 2002 kun var én sak som ikke ble etterlevd. I 2003 gjaldt dette seks saker, men da var også det totale saksantallet større enn i 2002. Jeg synes derfor en må kunne si at Bankklagenemndas uttalelser har god gjennomslagskraft hos finansinstitusjonene. Det må her tas i betraktning at Bankklagenemnda er et utenrettslig tvisteløsningsorgan, som for øvrig er kostnadsfritt for forbrukerne.

Jeg er enig i at det bør være full offentlighet i nemndsuttalelsene. Nemndsavtalen er fremforhandlet mellom Forbrukerrådet og finansnæringen, og Forbrukerrådet vil ta opp dette spørsmålet på neste styremøte i nemnda i begynnelsen av mars 2004. Banklovkommisjon har dessuten foreslått en regel om at uttalelsene fra Bankklagenemnda skal være bindende med mindre parten innen fire ukers varsler om at avgjørelsen ikke blir fulgt og så bringer saken inn for domstolene (jf. NOU 2002:14 side 128, utkast til § 13-5).