Skriftlig spørsmål fra Per Erik Monsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:400 (2003-2004)
Innlevert: 18.02.2004
Sendt: 19.02.2004
Besvart: 27.02.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Per Erik Monsen (FrP)

Spørsmål

Per Erik Monsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke ressurser som går med til innkreving, utbetaling og kontroll av moms på import samt hvilke kontroll- og administrasjonsproblemer som er forbundet med tollkredittvurderingene?

Begrunnelse

NOU 1991:30 viser til en mulig forenkling av moms ved import. Sidene 72, 73 og 74 viser innstillingen fra et enstemmig utvalg.
Det henvises til at tolldeklarasjonen gir rett til fradrag for inngående avgift "og en kan ikke se bort ifra at avgift som rent faktisk ikke innbetales til tollvesenet i enkelte tilfeller kommer til fradrag i omsetningsoppgaven". Enten det blir ført som urettmessig fradrag eller som direkte refusjon, er dette problemer som står i fokus ved fylkesskattekontorene. At slike urettmessige fradrag innebærer en betydelig konkurransevridning til fordel for de uærlige på bekostning av de ærlige, kan det ikke herske tvil om. Det vil også kunne bety en konkurransevridning mellom store og små bedrifter.
Disse problemene vil forsvinne med en nullsats ved import til næringsdrivende med fradragsrett. En oversikt over omfanget av tappingen av statskassen, konkurransevridningsproblemene og hvilke kontroll- og administrasjonsproblemer som er forbundet med tollkredittvurderingene som følger med er viktig for vurderingen av hele systemet.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Jeg finner det vanskelig på så kort varsel å gi eksakte tall over hvor mye ressurser som går med til å håndheve reglene om innførselsmerverdiavgift. Toll- og avgiftsdirektoratet anslår imidlertid at tolletaten bruker ca. 13 årsverk på dette hvert år. Den relativt beskjedne ressursbruken skyldes at systemet er basert på selvdeklarering, og at en stor del av kontrollen skjer maskinelt. Det er også viktig å påpeke at man uansett må ha regler om deklarering ved import. Opplysningene som gis i selvdeklareringssystemet danner grunnlag for både handelsstatistikk, håndhevelse og kontroll av restriksjoner og innførselsforbud, og fastsettelse av særavgifter, toll og innførselsmerverdiavgift. Håndhevelsen av merverdiavgiftsreglene må derfor anses som en integrert del av tollvesenets arbeid med vareinnførsel, og det vil gi små utslag i ressursbruken om man fjerner innførselsmerverdiavgiften for avgiftspliktige næringsdrivende.

Som hovedregel skal merverdiavgiften betales ved innførsel. Næringsdrivende kan imidlertid søke om en såkalt tollkreditt, en rentefri kreditt på innbetaling av merverdiavgiften. Representanten ber om en vurdering av hvilke kontroll- og administrasjonsproblemer som er forbundet med tollkredittvurderingen. Etter min oppfatning byr ikke tollkredittvurderingen på store problemer. Vurderingen er basert på standardiserte prosedyrer og foretas på bakgrunn av opplysninger innhentet fra et anerkjent kredittvurderingsbyrå. Tolletaten kan dermed foreta en realistisk vurdering av kredittverdigheten uten å måtte benytte unødige mye ressurser.

Bakgrunnen for spørsmålene er at man ønsker å vurdere om avgiftsplikten for næringsdrivende importører bør opprettholdes. Jeg finner det derfor naturlig også å si litt om dette. Et grunnleggende trekk ved merverdiavgiftssystemet er at det skal betales avgift ved omsetning i alle ledd, også ved import. Innføring av nullsats for næringsdrivende importører vil medføre en betydelig systemmessig endring. Dette vil medføre store kontrollmessige endringer, blant annet blir det viktig å bedre informasjonsflyten mellom skatte- og tolletaten for å hindre urettmessige fradrag. En endring vil i tillegg ha provenymessige konsekvenser og gjøre det nødvendig med diverse lov- og forskriftsendringer.

Innen EU er det innført et system for merverdiavgift ved handel over landegrensene mellom registrerte næringsdrivende uten at det knyttet prosedyrer til grensepassering. Dette har vært mulig siden man har etablert egne kontrollsystemer innen EU basert på utveksling av informasjon mellom de respektive avgiftsmyndighetene. Systemet gjelder imidlertid ikke ved tredjelandshandel, og inngår heller ikke i EØS-avtalen. Det har derfor ikke vært mulig for Norge å slutte seg til systemet.

Til slutt vil jeg bemerke at det eksisterende regelverket om tollkreditt i noen tilfeller kan medføre en urimelig likviditetsbelastning for næringsdrivende importører som har fradragsrett ved innførsel. Jeg vil derfor be Toll- og avgiftsdirektoratet gjennomgå reglene på nytt. Det er viktig å sikre at reglene ikke skaper unødige problemer for næringslivet, samtidig som de må motvirke avgiftssvindel.