Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:409 (2003-2004)
Innlevert: 19.02.2004
Sendt: 20.02.2004
Besvart: 01.03.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Ved de to sykehusene i Finnmark bebudes det nå betydelige kutt i tjenestetilbudene til befolkningen. Fagpersonell oppfatter varslede kutt i akuttbemanningen som særlig alarmerende, fordi det over tid kan bidra til å redusere driftsgrunnlaget ved de to sykehusene som fullverdige spesialistinstitusjoner.
Hvordan ser statsråden på eventuelle kutt i akuttfunksjonene innen indremedisin og operative fagområder som kirurgi, gynekologi og ortopedi, vil statsråden iverksette mottiltak, og ser også statsråden på de anførte funksjonene som sentrale for at sykehusene i Finnmark skal kunne opprettholde sine akuttmedisinske basisfunksjoner?

Begrunnelse

"Aksjon to likeverdige sykehus i Finnmark" stiller krav om at et sykehus skal inneholde en del basisfunksjoner for å ha en fullverdig akuttberedskap:

1. 113-sentral med akuttmottak.
2. Anestesi- og operasjonsavdeling med personale i døgnberedskap, som inkluderer anestesilege, sykepleier og operasjonssykepleiere.
3. Intensivavdeling for oppfølging av pasientene etter operasjonen.
4. Allmennkirurg i døgnberedskap.
5. Ortoped i døgnberedskap.
6. Fødeavdeling med jordmor og gynekolog i døgnberedskap.
7. Medisinsk avdeling i døgnberedskap.
8. Røntgenavdeling med vaktberedskap.
9. Laboratorium med vaktberedskap.
10. IT-avdeling og medisinskteknisk avdeling.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Representanten Ballo tar opp flere forhold i sitt spørsmål. Innledningsvis vil jeg understreke at Helse Finnmark står overfor betydelige omstillinger, i likhet med mange andre helseforetak. Derfor må alle helseforetak være innstilt på å endre sine arbeidsformer for at vi skal ha en kvalitativt best mulig og moderne sykehustjeneste. Dette kan medføre endringer i tjenestetilbudet, organiseringen av arbeidet, sammensetningen av personell og størrelsen på personellgruppene. Budsjettvedtaket i Stortinget åpner opp for at man skal omstille og tilpasse sin virksomhet innenfor sin ressursramme i løpet av 2005.
Samlet sett har Helse Finnmark, ifølge Helse Nord, et tilpasningsproblem på 125 mill. kr for årene 2004 og 2005, hvorav 60 mill. kr i 2004. Tjenestetilbud og drift skal tilpasses en ramme som er trangere enn hva utgiftene i dag tilsier. Dette skjer i en situasjon hvor det generelle bildet er preget av vekst. Helse Nord hatt en økning på 11,8 pst. i antall opphold fra 2001 til 2003. For Helse Finnmark sin del har økningen vært på 21,6 pst. i samme tidsperiode. Denne veksten er sammensatt av 41 pst. vekst i dagkirurgi, 6,4 pst. vekst når det gjelder innlagte heldøgnsopphold og 27 pst. vekst innen poliklinikk. Også for antall opphold pr. årsverk går pilen oppover. Samtidig er det flere helseforetak i Helse Nord som har flere opphold pr. årsverk enn hva man har i Finnmark. Når man ser på driftsutgifter pr. korrigert opphold, er disse på ca. 33 500 kr i Helse Finnmark. Gjennomsnittet i helseregionen er på ca. 27 500. Tallene viser at aldri før har så mange finnmarkinger blitt behandlet ved sykehusene i Finnmark, og at veksten siden 2001 har vært stor. Tallene viser også at det er høye kostnader forbundet med spesialisthelsetjenesten i Finnmark.
Samtidig har foretaket særlige hensyn å ta i forhold til geografi, befolkning og samfunnsstruktur. Enkelte av disse forholdene gjør det dyrere å levere helsetjenester i Finnmark enn i andre deler av landet. Jeg mener man må ha en viss aksept for at kostnadsnivået er høyere i Finnmark enn i andre deler av landet. Samtidig må det understrekes at dagens kostnadsnivå i Helse Finnmark er mye høyere enn andre relevante foretak man kan sammenligne med.
Det bør defineres klart hvordan Helse Finnmark skal yte tjenester til befolkningen i Finnmark. I dette må det ligge klare tilrådinger om hva akuttilbudet bør være, hva som er bemanningskrav og hvordan Helse Nords "sørge for"-ansvar for Finnmarks befolkning konkret skal ivaretas. Helseforetaksmodellen legger opp til en arbeidsdeling mellom aktørene der Helsedepartementet som eier knytter vilkår til bevilgningen til de enkelte regionale helseforetak i tråd med det budsjettvedtak Stortinget treffer. Det enkelte helseforetak må selv, innenfor rammen av forsvarlig og god praksis, legge opp et tjenestetilbud som gir befolkningen trygghet og en likeverdig tilgang til helsetjenester. I Finnmark har man to somatiske sykehus, i Hammerfest og Kirkenes, begge med AMK-sentral. Det vil være naturlig fortsatt å bruke disse sykehusene som kjernepunkter i organiseringen av tjenesten i helseforetaket.
Jeg vil følge opp anmodningen fra sosialkomiteens flertall i budsjettinnstillingen, som ba Regjeringen komme tilbake i kommende budsjettproposisjon med en analyse av lokalsykehusenes rolle i den samlede spesialisthelsetjeneste.
Det er min klare ambisjon at man i Finnmark også i fremtiden skal ha en god spesialisthelsetjeneste tilpasset de realitetene man har i fylket. Jeg vet at Helse Nord deler denne ambisjonen.