Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:412 (2003-2004)
Innlevert: 20.02.2004
Sendt: 23.02.2004
Besvart: 27.02.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge nettsidene til Teknisk Ukeblad er det i dag en klar forskjellsbehandling mellom privat og offentlig sektor når det gjelder dokumentasjon av meromkostningene for å bo i utlandet. Denne forskjellen skyldes at blir det krevd detaljert dokumentasjon av private firma for utgifter til slike meromkostninger, mens offentlig tilsatte slipper en slik dokumentasjon. Dette medfører en ekstra kostnad for privat tilsatte.
Kan statsråden begrunne hvorfor slik forskjellsbehandling finner sted?

Begrunnelse

Ifølge samme artikkel er det i praksis ingen som fører slik detaljregnskap som skattemyndighetene krever. Dette medfører en ekstra skattebelastning. Det blir hevdet at påslaget kan utgjøre opp til 150 kr pr. arbeidstime.
Bakgrunnen for forskjellsbehandlingen er at tilsatte i private firma blir individuelt overskuddsberegnet mens offentlig tilsatte får benyttet seg av en sjablongmessig overskuddsberegning. Spørsmålsstiller frykter at en slik merskatt kan medføre at det blir for dyrt å tilsette nordmenn på oppdrag i utlandet, og at verdifull erfaring derfor går tapt.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Det er riktig at den skattemessige behandlingen av et utenlandstillegg til en viss grad er forskjellig avhengig av om det ytes til en ansatt i offentlig sektor eller en ansatt i privat sektor. Virkningen av den ulike behandlingen er imidlertid noe mer nyansert enn det som fremgår av artikkelen i Teknisk Ukeblad.

Utenlandstillegg er godtgjørelser som gis for å dekke en arbeidstakers merkostnader i forbindelse med et arbeidsopphold i utlandet. Hvis en arbeidstaker har kostnader fordi han på grunn av sitt arbeid må oppholde seg utenfor hjemmet sitt, er slike kostnader fradragsberettigede. Private kostnader er ikke fradragsberettigede selv om de oppstår på grunn av et arbeidsopphold i utlandet. Både for offentlig ansatte og for privat ansatte er et utenlandstillegg fra arbeidsgiver skattefritt når det går til dekning av fradragsberettigede merkostnader.

Forskjellen for offentlig ansatte og privat ansatte ligger i måten slike ytelser behandles på ved ligningen. For offentlig ansatte lignes utenlandstillegg etter nettometoden hvis det utbetales i henhold til regulativ- eller tariffbestemte satser. I dette ligger at ytelsen i sin helhet anses å dekke fradragsberettigede merkostnader. Ytelsen tas ikke med i selvangivelsen og arbeidstakeren må ikke fremlegge nærmere dokumentasjon på de kostnader ytelsen er ment å dekke. Siden de offentlig ansatte som regel bare mottar utenlandstillegg i henhold til regulativ- eller tariffbestemte satser, er ligning etter nettometoden den praktiske hovedreglen for denne gruppen.

Også for privatansatte skal nettometoden anvendes for de godtgjørelsene arbeidsgiver utbetaler helt eller delvis i henhold til regulativ- eller tariffbestemte satser. Imidlertid mottar privatansatte regelmessig utenlandstillegg som ikke er beregnet i henhold til regulativ- eller tariffbestemte satser. Denne gruppen får også oftere dekket andre kostnader enn dem som inngår i det offentlige utenlandstillegget, for eksempel boligkostnader. Slike ytelser skal lignes etter bruttometoden. Denne metoden innebærer at godtgjørelsen skal tas med i selvangivelsen som brutto lønn, og at arbeidstakeren på vanlig måte må kreve fradrag for de utgifter han godtgjør å ha hatt. Hvis de dokumenterte og fradragsberettigede kostnadene er like høye som det utenlandstillegget som er mottatt, blir utenlandstillegget skattefritt som alminnelig inntekt.

Med bakgrunn i en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe har Finansdepartementet i lengre tid arbeidet med forslag til endringer i den skattemessige behandlingen av utenlandstillegg. Målet med nye regler på dette området er å sikre en større grad av likebehandling mellom ansatte i offentlig og privat sektor enn slik det er i dag. Arbeidsgruppen foreslo i sin rapport at det skulle innføres sjabloner som skulle ta utgangspunkt i tilleggene som ytes etter UDs særavtale. Det ble foreslått at sjablonene for offentlig ansatte (unntatt utenrikstjenestemenn) og privatansatte skulle begrenses oppad til 80 pst. av tilleggene som ytes etter særavtalen. Departementets arbeid med rapporten har imidlertid vist at det er vanskelig å finne tilfredsstillende løsninger for nye regler på dette området. Særlig vanskelig er det å utforme regler som sikrer at det ikke gis dobbel dekning av relevante kostnader. På denne bakgrunn har det oppstått et behov for en bredere vurdering av reglene om beskatning av utenlandstillegg. På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å si når dette arbeidet kan ventes avsluttet.

Avslutningsvis vil jeg imidlertid nevne at fra og med inntektsåret 2002 har nye regler for beskatning av lønnsinntekt opptjent i utlandet bidratt til å jevne ut forskjellen mellom en privatansatt og en offentlig ansatt, når beskatningen av utenlandstillegget og lønnsinntekten ses under ett. En privatansatt med sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på mer enn 12 måneder kan kreve skatten på lønnsinntekten opptjent i utlandet nedsatt i henhold til den nye ettårsregelen i skatteloven § 2-1 tiende ledd. Det innebærer at lønnsinntekt opptjent i utlandet i realiteten ikke skattlegges i Norge. Hvis man først fyller betingelsene i denne bestemmelsen, inngår både lønn og utenlandstillegg i grunnlaget for skattenedsettelse. Privatansatte blir dermed helt fritatt fra norsk skatt på både lønn og utenlandstillegg. En offentlig ansatt vil bare i liten grad kunne kreve skattenedsettelse i henhold til den nye ettårsregelen. Ved opphold i land som Norge har skatteavtale med, vil Norge ha eksklusiv beskatningsrett til lønn som utbetales fra det offentlige. I slike tilfeller kommer den nye ettårsregelen ikke til anvendelse. Siden Norge har skatteavtale med over åtti land, er den praktiske hovedregelen for de offentlige ansatte at de undergis full norsk beskatning av lønnsinntekten sin, men blir fritatt for skatt på et eventuelt utenlandstillegg.