Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:421 (2003-2004)
Innlevert: 23.02.2004
Sendt: 24.02.2004
Besvart: 27.02.2004 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Avkortingsreglene for uføretrygd medfører at uføre som er folkevalgte får avkortet sin trygd hvis godtgjørelsen er over 1 G. I tillegg kan andre inntektsbaserte egenandeler øke. Godtgjøring for verv er ikke erstatning for arbeidsinntekt. Det er meget viktig at uføre kan delta i politisk arbeid. Reglene slik der i dag diskriminerer uføre i forhold til funksjonsfriske, og kan i realiteten hindre uføre i å delta som folkevalgt.
Vil statsråden endre reglene og stoppe diskrimineringen av uføretrygdede folkevalgte?

Begrunnelse

Det er flere saker fra ulike kommuner og fylkeskommuner som viser at reglene ikke likestiller de som har uføretrygd eller i en periode lever på sosialhjelp, med andre folkevalgte når det gjelder hva en sitter igjen med av godtgjøring for sine folkevalgte verv.
Det er viktig å understreke at dette er tillitsverv og ikke arbeid. Mange kan engasjere seg politisk uten at de har noen mulighet til å delta i yrkeslivet. Det er av stor betydning at alle lag av befolkningene og mennesker i ulike livssituasjoner, blir gitt de samme betingelsene for å delta i folkevalgte organer. Da blir det helt urimelig at godtgjøring som kommer i tillegg til lønn og tapt arbeidsfortjeneste for andre, resulterer i trekk i trygdeytelsene for de som ikke har arbeid. Resultatet i praksis kan bli at trygdede taper økonomisk på å være aktiv i politikken, men de som har arbeid vinner økonomisk på det.
Jeg viser i denne forbindelse til brev av 12. januar 2004 fra fylkesordfører i Rogaland, Roald G. Bergsaker, til kommunal- og regionalministeren.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Uføretrygd er en økonomisk kompensasjon beregnet på dem som ikke har egen inntektsevne. Uførepensjonister kan ha inntekt inntil ett grunnbeløp (1 G) pr. år (G = p.t. 56 861 kr) uten at uførepensjonen blir redusert. Dette kalles vanligvis friinntekt. Etter gjeldende regler skal det ha gått ett år fra uførepensjonen ble innvilget til pensjonisten kan ha friinntekt på 1 G. Begrunnelsen for ventetiden på ett år har vært at uførepensjonister ikke skal kunne ta arbeid eller øke arbeidsinnsatsen kort tid etter at uførepensjonen ble innvilget uten at dette får betydning for pensjonsutbetalingen.
Med virkning fra 1. januar 2000 er det i forskrift gjort unntak fra reglen om ett års ventetid for uførepensjonister med politiske tillitsverv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner. Det er en forutsetning at tillitsvervet ikke har preg av vanlig arbeidsforhold og at det kan utføres ved siden av full yrkesdeltakelse. Begrunnelsen for forskriftsendringen har vært å legge til rette for at personer som blir uføre skal kunne fortsette med politisk arbeid og deltakelse i frivillige organisasjoner. Fra 1. januar 2003 er det gjort tilsvarende unntak fra ventetidsbestemmelsen for uførepensjonister som mottar omsorgslønn fra kommunen.
Det er et mål å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid. Trygdeetaten har siden høsten 2001 arbeidet aktivt med å reaktivisere uførepensjonister med sikte på yrkesdeltakelse på fulltid eller deltid. Ett av delmålene i Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er å få flere med redusert arbeidsevne i arbeid. Uførepensjonister på reaktiviseringstiltak er en slik gruppe. Med en friinntekt på 1 G har stønadsmottakerne mulighet til å prøve seg i arbeid uten at uførepensjonen blir redusert. Et annet viktig virkemiddel er muligheten til å fryse retten til uførepensjon, slik at stønadsmottakeren kan få pensjonen tilbake dersom arbeidsforsøk ikke lykkes.
Jeg er ikke enig i at regelverket er til hinder for at uførepensjonister engasjerer seg i politisk virksomhet. I de aller fleste tilfeller vil friinntekt på 1 G være tilstrekkelig til å dekke godtgjørelse for medlemskap i kommunestyre/formannskap. Godtgjørelse for politisk og veldedig virksomhet er pensjonsgivende inntekt på linje med annen inntekt.
En generell heving av friinntekten vil skape store forskjeller mellom uførepensjonister som har mulighet til å ha inntekt ved siden av pensjonen og andre som av helsemessige grunner ikke har slik mulighet. Friinntekt pluss pensjon vil dessuten kunne gi en meget høy kompensasjon sammenliknet med inntekten før uførhet. Dette vil ikke motivere uførepensjonister til å øke arbeidsinnsatsen med sikte på å komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid. Å heve friinntektsgrensen for personer med verv i politiske og frivillige organisasjoner har heller ikke vært vurdert som aktuelt fordi det lett vil kunne oppfattes som et privilegium til enkelte grupper.