Anne Helen Rui (A): Situasjonen for ansatte som jobber direkte med rusavhengige personer, er fortsatt problematisk. At de tjener mindre enn de som sitter og styrer helseforetakene er jo kjent, men at de må oppleve, tross innføringen av den nye rusreformen, at rusavhengige personer som trenger akutt behandling og avrusning må vente i mange timer for å få plass, er kritikkverdig. Eksemplet nedenfor illustrerer mitt poeng.
Hvordan er det mulig at et spørsmål om garanti eller ikke garanti skal hindre en pasient i å bli lagt inn på avrusning?
Begrunnelse
En ansatt i Oslo som jobber med rusavhengige havnet i en svært desperat situasjon med en rusavhengig som hadde akutt behov for avrusning og behandling. På rusmiddeletatens avrusningsinstitusjon svarer de at de må ha en garanti fra sosialkontoret fordi pasienten er fra et annet fylke. Vedkommendes sosialkontor svarer at de ikke lenger gir garantier på grunn av rusreformen og henviser til helseforetaket. Helseforetaket svarer at de ikke nå har plass til avrusning samt at de ikke har mulighet til å gi en garanti for avrusning i Oslo. De får dessuten beskjed om at det nå ikke lenger er nødvendig med garantier. Avrusningsinstitusjonen står på sitt og må ha garanti. Den ansatte tar da dette opp med tilsynslegen og han råder vedkommende til å ta kontakt med to personer i rusmiddeletaten samt en person i Rådhuset. Disse er enten ikke tilgjengelige eller kan ikke svare på hva som er rett eller hva som den ansatte skal gjøre. Dette tok 5,5 timer og hele tiden har den ansatte den nedkjørte fysiske/psykiske rusavhengige sittende hos seg.