Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:435 (2003-2004)
Innlevert: 25.02.2004
Sendt: 26.02.2004
Besvart: 04.03.2004 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Med bakgrunn i gårsdagens innslag på NRK Brennpunkt om barn som opplever ulike former for omsorgssvikt i Spania; har statsråden tenkt å foreta seg noe i denne forbindelse, og i så fall hva?

Begrunnelse

Grunnen til mitt spørsmål er at jeg fikk inntrykk gjennom gårsdagens NRK Brennpunkt at BFD var svært lite villige til å foreta seg noe, til tross for at barna selv sto frem og fortalte svært så opprivende historier fra Spania og Solkystens virkelighet. Det kan synes som om BFD ikke ønsker å forholde seg til denne virkeligheten og heller ikke vil erkjenne at omsorgssvikt og rus faktisk er et problem, til tross for årlige medieoppslag. Disse barna er norsk statsborgere og norske myndigheter må ta ansvar der ingen andre gjør det. Det å overlate til spanske myndigheter å sørge for at norske barn ikke lider overlast, kan bli enda et traume i et lite barns liv, hvis det i tillegg opplever omsorgsvikt, vold og rus i hjemmet.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Barne- og familiedepartementet har vært kjent med at barn som bor i utlandet med sine foreldre kan få vanskeligheter på ulike områder. På bakgrunn av en henvendelse til daværende barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland om mange misjonærbarns vanskelige oppvekstforhold i utlandet, besluttet departementet i 2001 å se nærmere på forholdene for alle grupper norske barn som av ulike grunner oppholder seg i utlandet som følge av foreldrenes arbeide/bosetting/engasjement utenfor Norge.

Vi henvendte oss til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), daværende Sosial- og helsedepartementet (SHD), Forsvarsdepartementet (FD), Utenriksdepartementet (UD) og daværende Kirke- og undervisningsdepartementet (KUF) og bad dem opplyse om de ulike grunnlag som foreldrene kan oppholde seg i utlandet på, omfanget av et slikt opphold, hvilke problemer barna kan stå overfor, om det er noen organisert oppfølging av barna fra norske myndigheters side og om lovgrunnlaget for en slik eventuell oppfølging. Vi bad også om forslag til hvordan man best kan sikre barnas rettigheter. I tillegg hadde vi et møte med IBAN (Interesseorganisasjon for barn av nordmenn bosatt i utlandet) for å få deres synspunkter.

BFDs initiativ ble godt mottatt og vi fikk fyldige tilbakemeldinger fra de departementene som har dette saksfeltet som del av sitt ansvarsområde. Når det gjelder departementer med ansvar for utestasjoneringer, opplyste både UD og FD å ha rutiner for å ivareta sine ansatte og deres familier både før, under og etter utenlandsoppholdet. Departementene ble på bakgrunn av undersøkelsen for øvrig enige om at det først og fremst er på områdene skole/språk/undervisning i utlandet at barna kan få til dels store problemer, og at barn med spesielle behov, fysisk, psykisk og sosialt er i en særlig utsatt posisjon. Konklusjonen samsvarte ellers i stor grad med opplysningene fra IBAN.

BFD har lenge ansett at det på denne bakgrunn vil være hensiktsmessig å samarbeide spesielt med UFD om sakens videre oppfølging. Grunnen er at UFD har ansvaret for godkjenning av, tilskuddet til og tilsynet med de private skolene i utlandet. UFD v/fylkesmannen i Oslo og Akershus har en pedagogisk-psykologisk tjeneste for skoler i utlandet som skal bistå med sakkyndige vurderinger av elevers behov for spesialundervisning og bistå skolene i arbeidet med å legge opplæring til rette for elever med særskilte behov. Hvis det er nødvendig å styrke tilbudene til utsatte barn ble det vurdert mest hensiktsmessig å gjøre dette i tilknytning til skolene framfor å bygge ut et nytt hjelpapparat.

BFD har i den forbindelse innledet et samarbeid med fylkesmannen i Oslo og Akershus for å vurdere tiltak for å bistå barn av nordmenn bosatt i utlandet. Ett slikt tiltak kan være å utarbeide en veileder om hvor barn og voksne kan henvende seg dersom det oppstår problemer. Foruten til skolene kan veilederen distribueres blant annet til norske utenriksstasjoner, sjømannskirker og til turoperatører som selger langtidsopphold. Dermed vil den kunne nå også de barna som ikke har tilknytning til norske utenlandsskoler.

BFD vil selvsagt bidra på sine områder for å bedre norske barns oppvekstforhold i utlandet. Når det gjelder barnevernets mulighet til å bistå barn som bor ute er imidlertid denne begrenset ettersom norsk barnevernlovgivning bare gjelder så lenge barnet oppholder seg i Norge. Gjennomføring av et tvangsvedtak utenfor norsk jord vil være i strid med alminnelige folkerettslige prinsipper. Dersom familien er kjent for barneverntjenesten før utreise, kan kommunen sende en bekymringsmelding til barnevernet i vertslandet med anmodning om å følge opp familien. Det vil imidlertid være opp til barnevernmyndighetene i vedkommende land om og eventuelt på hvilken måte saken skal følges opp.

Jeg vil i den forbindelse vise til at BFD i mai 2002 sendte et rundskriv til alle landets kommuner om barneverntjenestens muligheter til å bistå norske barn i utlandet og om oppfølging av de barna som får problemer etter hjemkomst til Norge.

Jeg vil også nevne at Stortinget har bevilget penger til opprettelse av en diakonstilling i Spania med det formål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge.

Det er ikke således riktig som NRK Brennpunkt hevder at det ikke har skjedd noe fra norske myndigheters side for å bistå barn som har en bekymringsfull omsorgssituasjon i Spania.

Opplysningene i Brennpunkt om at rundt 150 norske barn i Spania trenger hjelp på grunn av omsorgssvikt var for øvrig basert på en ennå ikke offentlig rapport. Departementet har etterpå fått tilgang til rapporten, som viser at dette tallet også omfatter barn som på grunn av lærevansker eller fysiske årsaker har behov for ulike former for spesialundervisning. Ifølge Utdanningsavdelingen ved fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har tilsynet med de norske skolene i Spania, anslo imidlertid skolene overfor fylkesmannen i 2002 at det var rundt 30 barn som hadde behov for tiltak av forebyggende sosial karakter. Tallet gjaldt både barn og unge som går på de norske skolene og barn skolene kjenner til i de norske miljøene.

NRK Brennpunkt ble grundig orientert om ovenstående, og at den norske skolen i Alfas del Pi har ansatt en sosionom til å bistå barn og foreldre. Ifølge rektor har skolen dessuten alltid hatt god kontakt med det lokale barnevernet, som etter det opplyste skal fungere på samme måte som i Norge, med blant annet meldeplikt til barnevernet dersom barn er utsatt for overgrep eller annen fare.

Dersom opplysningene som framkom i Brennpunkt viser seg å være riktige er jeg bekymret. Derfor vil representanter fra BFD, UFD og fylkesmannen i Oslo og Akershus reise til Spania i nærmeste framtid. Formålet er å undersøke hvordan det spanske barnevernet fungerer og se på mulige samarbeidsrutiner mellom norske og spanske myndigheter på området, samt diskutere med de norske skolene hvordan man kan styrke situasjonen for barna som får problemer.