Skriftlig spørsmål fra Odd Roger Enoksen (Sp) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:434 (2003-2004)
Innlevert: 25.02.2004
Sendt: 26.02.2004
Besvart: 04.03.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Odd Roger Enoksen (Sp)

Spørsmål

Odd Roger Enoksen (Sp): Hva er bakgrunnen for at kommunalministeren har sendt ut et høringsutkast mht. regler for nasjonal transportstøtte som er i strid med de opplysninger som er gitt Stortinget i St.prp. nr. 1?

Begrunnelse

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Kommunal- og regionaldepartementet, side 142, står følgende:

"Transportstøtte skal som hovudregel ikkje overstige den avgiftsauken føretaka får som følgje av omlegginga av arbeidsgivaravgifta. Ordninga vil bli fastlagd i komande forskrifter og kjem i tillegg til den eksisterande transportstøtteordninga enkelte fylkeskommuner har i dag."

I høringsutkast til forskriften § 5 punkt e) står følgende:

"Foretak kan bare motta transportstøtte fra en av de notifiserte transportstøtteordningene (dvs. enten den fylkeskommunale eller den nasjonale ordningen) samme år."

Det er med andre ord en klar motsetning mellom de premisser Stortinget har sluttet seg til og høringsutkastet til forskrift.
De bedrifter som i dag mottar transportstøtte gjennom fylkeskommunale ordninger vil etter høringsutkastet komme dårligere ut enn i dag, fordi man gjennom den statlige ordningen kan få kompensert for økt arbeidsgiveravgift, mens man mister den transportstøtte man så langt har mottatt. Velger man å benytte den fylkeskommunale transportstøtteordningen vil man ikke få kompensert for økt arbeidsgiveravgift. Dette er en klar urimelighet og kan vel neppe ha vært departementets hensikt.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det lagt til grunn at den nye transportstøtteordningen vil komme i tillegg til den eksisterende ordningen. Med innføringen av den nye ordningen får Norge to notifiserte direkte transportstøtteordninger.

Etter at Stortinget hadde behandlet budsjettet for 2004, mottok Kommunal- og regionaldepartementet et brev fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, datert 19. desember 2003. Her ba ESA departementet blant annet redegjøre for forholdet mellom den fylkeskommunale og den nye, nasjonale transportstøtteordningen, samt å sikre at ingen bedrifter overkompenseres. Det gjelder både i forhold til støtteberettigede merkostnader ved transporter og i forhold til den tidligere fordelen ved differensiert arbeidsgiveravgift.

ESAs vedtak av 12. november 2003 om å godkjenne overgangsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift bygde blant annet på forutsetningen om at ingen bedrifter skulle få mer i støtte gjennom bagatellmessig støtte og nasjonal transportstøtte enn tidligere fordel ved differensiert arbeidsgiveravgift. I ESAs brev av 19. desember 2003 fremgår det at departementet må sikre at den totale støtteintensiteten ikke overskrider det tak som er satt i de nasjonale retningslinjene. I diskusjonene med ESA ved årsskiftet rundt spørsmålet om kumulering ble det gitt klart uttrykk for at en ikke kunne kombinere de to transportstøtteordningene slik at bedrifter ble overkompensert i forhold til tidligere fordel ved differensiert arbeidsgiveravgift. Bedrifter som er berettiget til nasjonal transportstøtte, men har mer å hente på å benytte seg av den fylkeskommunale ordningen da den ikke er underlagt samme begrensninger som den nasjonale ordningen, står fritt til å benytte seg av denne. Det er altså opp til den enkelte bedrift selv å velge hvilken ordning den ønsker å søke støtte fra. De to ordningene eksisterer slik ved siden av hverandre, med ulikt regelverk og ulikt støttetak.

Det er i denne sammenheng viktig å presisere at den største andelen av bedriftene de første ett til to år, avhengig av bedriftens størrelse, vil kompenseres fullt ut gjennom overgangsordning og fribeløpsordning, og således ikke være berettiget til nasjonal transportstøtte. Disse bedriftene kan likevel søke om transportstøtte fra de allerede eksisterende fylkeskommunale ordningene dersom de er lokalisert i fylker som administrerer slike ordninger.

Det har hele tiden vært Regjeringens hensikt at de pengene som staten nå får inn som følge av økt arbeidsgiveravgift, skal føres tilbake til næringslivet. En del bedrifter vil ikke kompenseres fullt ut gjennom bagatellmessig støtte og transportstøtte. Stortinget har gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2004 satt av 500 mill. kr til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Målet med midlene er å få til en særskilt næringsrettet innsats i områder som fikk økt arbeidsgiveravgift fra og med 2004. Midlene skal føres tilbake på en slik måte at de treffer næringslivet, og benyttes til tiltak som kan gi varige, positive effekter for næringslivet og regionene.