Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:450 (2003-2004)
Innlevert: 01.03.2004
Sendt: 02.03.2004
Besvart: 09.03.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Vil finansministeren sørge for at det blir mer ensartet behandling og derigjennom lettere for mennesker med utlendingspass å få bankkort?

Begrunnelse

Norske banker jobber etter retningslinjer som i dag gjør det vanskelig for mennesker med utlendingspass å få bankkort. Bankkort har for de fleste utviklet seg til å bli et særdeles viktig betalingsmiddel og legitimasjonskort. Det er likevel avdekket noe varierende praksis.
For mange vil en slik nektelse i å få bankkort være svært tungvint, og mange opplever det å være i strid med den frie rett alle skal ha til markedet. I så måte vil en slik nektelse også være i strid med alminnelige konkurranserettslige prinsipper og regler. Problemet kunne være løst om bankene utstedte bankkort uten bilde.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Spørsmålet er forelagt for Kredittilsynet, som har tilsynsansvaret for norske finansinstitusjoner (herunder banker), jf. kredittilsynsloven § 1. Kredittilsynet har ved brev 4. mars 2004 gitt følgende merknader:

"En forutsetning for å få bankkort, er at man har åpnet konto i en bank. Ved kontoåpning skal bankene følge regler for kontroll av legitimasjon. Dersom en person får åpnet konto i en bank, og utstedt et bankkort, har personen fått tilgang til det finansielle system. Det er derfor viktig at bankene "kjenner sine kunder" ved etablering av kundeforhold eller ved gjennomføring av transaksjoner.

Det er internasjonalt gjennomført en skjerping av regelverk, standarder og anbefalinger på hvitvaskingsområdet. Legitimasjonskontrollen inngår som et helt sentralt element i tiltakene for å motvirke hvitvasking av utbytte. Denne skjerpingen vil også ha betydning for så vel utforming som praktisering av det norske hvitvaskingsregelverket. Kredittilsynet viser her til at EUs annet hvitvaskingsdirektiv (2001/97/EF) har blitt gjennomført i norske rett ved lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven), og forskrift 10. desember 2003 nr. 1487 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsforskriften). Tilsynet viser videre til FATFs (Financial Action Task Force on Money Laundering) 40 reviderte anbefalinger fra juni 2003, samt Baselkomiteens standarder "Customer Due Diligence for banks" fra oktober 2001.

Ifølge § 4 i hvitvaskingsforskriften skal legitimasjonsdokumentet(ene) for fysiske personer ved etablering av kundeforhold med bank inneholde følgende opplysninger:

- fullt navn

- navnetrekk

- fotografi

- fødselsnummer, ev. D-nummer

Det er nærmere regulert i forskriftens § 4 første ledd at legitimasjonsdokumenter som fremlegges skal være utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ hvis kontrollrutiner for dokumentutstedelse er betryggende, og der det er allment akseptert at dokumentet for øvrig har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Dersom en person har et legitimasjonsdokument som tilfredsstiller disse kravene, vil bankene kunne legge dette legitimasjonsdokumentet til grunn for åpning av kundeforhold med den aktuelle personen. Dette gjelder også for asylsøkerbevis eller utlendingspass. Bankene har kun i meget begrenset grad adgang til å inngå et kundeforhold med en person som ikke kan fremlegge et tilfredsstillende legitimasjonsdokument. Vilkåret for åpning av kundeforhold uten at kunden har fremlagt legitimasjonsdokument, er at institusjonen er sikker på kundens identitet, har grunn til å anta at kunden ikke har legitimasjon og at det på grunn av kundens alder og helse er urimelig å kreve at vedkommende skaffer seg legitimasjon.

Den enkelte bank fastsetter hvilke legitimasjonsdokumenter banken vil godta iht. de minimumskrav som følger av lov og forskrift. Kredittilsynet har i sitt tilsynsarbeid observert at enkelte banker ikke godkjenner asylsøkerbevis som gyldig legitimasjonsdokument. Det er den enkelte bank som er ansvarlig for å overholde sin plikt til legitimasjonskontroll, og det må derfor også være den enkelte bank som vurderer hvilke legitimasjonsdokumenter banken vil godta innenfor rammen av lov og forskrift. Asylsøkerbevis blir hovedsakelig utstedt av Politiets Utlendingsenhet. Kredittilsynet har fått muntlig opplyst fra denne enheten at ca. 90-95 pst. av asylsøkerne kommer til Norge uten reisedokumenter, og 75 pst. uten noen form for dokumentasjon av vedkommendes navn. Asylsøkerbevis blir således i betydelig utstrekning utstedt med grunnlag i rene egenerklæringer fra asylsøkerne.

Hvitvaskingsforskriften § 9 pålegger banken (den rapporteringspliktige) å nekte å etablere kundeforhold eller å avvise transaksjonen dersom en person ikke kan fremlegge legitimasjon som tilfredsstiller kravene i § 4, eller det er grunn til å tro at legitimasjonsdokumentene ikke er korrekte og en nærmere angitt kontroll ikke kan avkrefte mistanken eller ikke kan gjennomføres.

Det vises forøvrig til vedlagte kopi av Kredittilsynets brev til Utlendingsdirektoratet datert 17. april 1996 vedrørende krav til legitimasjonsdokument for asylsøkere."

Kravene til at bankene skal "kjenne sine kunder" er både nasjonalt og internasjonalt ansett som et viktig prinsipp som ledd i forebyggende tiltak mot økonomisk kriminalitet. Slike krav er bl.a. nedfelt i hvitvaskingsregelverket, jf. Kredittilsynets merknader ovenfor. Jeg ser ingen grunn til å foreslå endringer i disse reglene nå. Det vises bl.a. til at Regjeringens forslag til ny hvitvaskingslov fikk bred tilslutning i Stortinget sist sommer. En enstemmig finanskomité uttalte bl.a. at "sikker identifisering av kunder er en grunnleggende forutsetning for en effektiv kamp mot hvitvasking av gevinst av kriminelle handlinger", jf. Innst. O. nr. 100 (2002-2003).