Skriftlig spørsmål fra Asmund Kristoffersen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:451 (2003-2004)
Innlevert: 02.03.2004
Sendt: 02.03.2004
Besvart: 08.03.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Asmund Kristoffersen (A)

Spørsmål

Asmund Kristoffersen (A): Tannteknikere har autorisasjon som helsepersonell, og bare tannteknikere med autorisasjon kan i henhold til helsepersonelloven bruke slik tittel og annonsere sin virksomhet i samsvar med dette.
Er det slik at det drives tannteknikerarbeid i Norge i tanntekniske laboratorier der utøverne ikke har autorisasjon som tanntekniker?

Begrunnelse

I et skriftlig spørsmål til helseministeren av 21. mai 2003 reiste jeg spørsmål om noen i bransjen tilbyr tjenester uten å tilfredsstille kravene til autorisasjon og merverdiavgiftsfritak. Spørsmålet ble tilfredsstillende besvart 2. juni 2003.
Jeg finner grunn til å måtte reise et spørsmål som delvis går inn på samme tema. Helsepersonelloven legger bl.a. grunnlaget for at tannteknikerbransjen skal ha høyt kompetansenivå og faglig bredde. En autorisasjon innebærer rettigheter og plikter for yrkesutøverne og er med på å sikre befolkningen kvalitetssikrede tjenester.
Det er derfor viktig at alle som er utøvere i bransjen kan dokumentere kvalifikasjoner gjennom tildelt autorisasjon.
Jeg etterspør egentlig gjennom mitt spørsmål de tiltak som måtte være satt i verk for å sikre at tannteknikere og tannteknikerlaboratorier faktisk har den godkjenning om autorisasjon som helsepersonelloven krever.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Som Kristoffersen viser til har jeg tidligere besvart et annet spørsmål fra representanten som delvis berører samme tema, jf. skriftlig spørsmål nr. 586 av 21. mai 2003 besvart ved mitt brev av 2. juni 2003. Problemstillingen i den saken var blant annet knyttet til sammenhengen mellom autorisasjon som tanntekniker og merverdiavgiftsfritak. Representantens spørsmål ble den gang forelagt henholdsvis Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet for innspill til mitt svar til representanten Kristoffersen.

Når det gjelder tiltak for å sikre at tannteknikere, har autorisasjon i henhold til helsepersonelloven, viser jeg til mitt svar på representantens ovennevnte spørsmål av 21. mai 2003. Som jeg i svaret påpekte er helsepersonell som er gitt autorisasjon etter helsepersonelloven § 48, samtidig gitt en tittelbeskyttelse etter lovens § 74 første og andre ledd. Bare den som har autorisasjon har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse, og andre har heller ikke lov til å uriktig benytte titler eller annonsere sin virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon. Sammenholdt med lovens § 67 fremgår at overtredelse av lovens bestemmelse om tittelbeskyttelse kan være straffbar.

Med hjemmel i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, fører Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene tilsyn med helsepersonell og helsetjenesten. I forbindelse med utøvelse av sin tilsynsvirksomhet, vil tilsynsmyndigheten bli gjort kjent med forhold som kan være i strid med helsepersonelloven, herunder bestemmelsen om tittelbeskyttelse. Dersom tilsynsmyndighetene konstaterer at en virksomhet er i strid med helsepersonelloven § 74, kan det reageres på flere måter. Dersom det er autorisert helsepersonell som opptrer i strid med helsepersonellovens regler om tittelbeskyttelse, for eksempel dersom vedkommende benytter andre titler enn den hans autorisasjon omfatter, vil dette kunne medføre administrativ reaksjon, enten i form av advarsel eller i verste fall i form av tilbakekall av autorisasjon eller politianmeldelse.

Jeg understreker imidlertid at det etter helsepersonelloven kun er tittelen "tanntekniker" som er beskyttet. Som nevnt har personer uten slik autorisasjon ikke adgang til å bruke samme tittel eller tittel som kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon. Tittelbeskyttelsen som følger av helsepersonelloven utelukker likevel ikke andre fra å gjøre oppgaver som naturlig hører til en tanntekniker. I den forbindelse viser jeg særlig til at etter helsepersonelloven § 5 kan helsepersonell overlate bestemte oppgaver til annet personell dersom det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølging som gis. Slike medhjelpere vil da være underlagt helsepersonellets kontroll og tilsyn. En autorisert tanntekniker vil således i henhold til helsepersonelloven kunne benytte medhjelpere som ikke er autorisert tanntekniker. Helsepersonellet vil imidlertid kunne bli ansvarlig for den virksomhet medhjelperen utfører, jf. ovenfor om reaksjonssystemet etter helsepersonelloven.

Når det gjelder personer som ikke er autorisert helsepersonell, men som opptrer i strid med helsepersonellovens bestemmelse om tittelbeskyttelse, vil tilsynsmyndigheten også her kunne rette en henvendelse til vedkommende og påpeke at hans bruk av tittel synes å være i strid med helsepersonelloven. Dersom vedkommende ikke etterkommer dette, vil tilsynsmyndighetenes eneste reaksjonsmulighet være politianmeldelse.

Jeg viser også til at lov om medisinsk utstyr med tilhørende forskrifter, vil innebære restriksjoner for deler av de tanntekniske produkter eller det utstyr som en tanntekniker benytter. Dette regelverket vil således være relevant for tannteknikervirksomhet, og innebærer at tanntekniske produkter er underlagt en produktkontroll. Dette innebærer en kvalitetskontroll av produktene, og derigjennom det arbeid som en tanntekniker utfører. Sosial- og helsedirektoratet fører tilsyn etter dette regelverket.

Representanten har bedt om svar på om det drives tannteknikerarbeid i Norge i tanntekniske laboratorier der utøverne ikke har autorisasjon som tanntekniker. Som nevnt ovenfor vil det i henhold til helsepersonelloven § 5 være adgang for en autorisert tanntekniker til å benytte medhjelpere som ikke er autorisert. Om dette skjer i Norge, og eventuelt i hvilket omfang, vil kunne avklares av Statens helsetilsyn og/eller Sosial- og helsedirektoratet. Et slikt arbeid vil nødvendigvis måtte ta noe tid. Jeg vil imidlertid rette en skriftlig henvendelse til både Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet om representantens spørsmål, slik at tilsynsmyndighetene er orientert om spørsmålet og de problemstillinger som der reises. Dersom tilbakemelding fra henholdsvis Statens helsetilsyn eller Sosial- og helsedirektoratet gir grunn til videre oppfølging, vil jeg gjøre dette på egnet måte.

I mitt forrige svar til representanten redegjorde jeg også for forholdet mellom autorisasjon som tanntekniker og merverdiavgiftsfritak. Jeg opplyste i den forbindelse blant annet at spørsmålet om merverdiavgiftsplikt ved omsetning av tanntekniske produkter var til vurdering hos EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA. Til orientering kan jeg opplyse om at jeg som følge av representantens spørsmål på nytt har vært i kontakt med Finansdepartementet angående dette. Finansdepartementet har opplyst at saken fortsatt er til vurdering hos ESA.