Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:455 (2003-2004)
Innlevert: 02.03.2004
Sendt: 03.03.2004
Besvart: 10.03.2004 av miljøvernminister Børge Brende

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Etter opphøret av hvalfangstindustrien på 60-tallet, har hvalfangststasjonene forfalt. Først på 1990-tallet ble det satt fokus på opprydning. Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren har gitt uttrykk for at en opprydning i Grytviken må ta hensyn til at dette dreier seg om et industrielt kulturminne. I en pressemelding fra statsråden etter besøket i Antarktis varslet departementet et forsterket vern av norske kulturminner.
Hva har statsråden gjort for å følge opp dette, og hvilke planer finnes for videre oppfølging?

Begrunnelse

Hvalfangststasjonene i Antarktis ble bygget ut som små industribyer med produksjonsanlegg, verksteder, boligbrakker og en liten kirke. Etter som årene har gått, representerer dette i dag betydelige industrielle kulturminner.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I forbindelse med mitt besøk til Antarktis i fjor fikk Miljøverndepartementet en henvendelse fra britiske myndigheter vedrørende et eventuelt norsk engasjement i forbindelse med det planlagte opprydningsarbeidet i Grytviken. Utfordringen knyttet seg til asbest i bygningsmaterialene som i økende grad blir frigjort når disse brytes ned. Asbesten har skapt problemer for en britisk forskningsstasjon på stedet og var den direkte foranledning til opprydningsarbeidet. Det var ønskelig at dette opprydningsarbeidet så langt som mulig tok hensyn til de kulturhistoriske verdiene som er knyttet til restene etter fangststasjonen.
Den norske tilknytningen til Grytviken skyldes at hvalfangststasjonen ble etablert i 1904 av nordmannen C. A. Larsen, og at mange nordmenn har deltatt i hvalfangsten. Selskapet som drev virksomheten ble grunnlagt med argentinsk kapital og hadde argentinsk administrasjon. I tillegg til øyas eneste kirke inneholder området rester etter produksjonsanlegg, bygninger for innkvartering og fellesfunksjoner og tre hvalbåter, hvorav to ble bygget i Norge. Sett i et slikt perspektiv er Grytviken og kulturminnene der en del av Norges hvalfangsthistorie, selv om de ligger på et annet lands territorium og formelt sett aldri har vært i norsk eie. Storbritannia hadde hele tiden gode skatteinntekter fra hvalfangstvirksomheten på Syd-Georgia, noe som også må tillegges vekt i vurderingen av hvem som har ansvar for kostnader knyttet til opprydning og sikring av kulturminner på stedet.
Ut fra Norges tilknytning til stedet og fordi norske eksperter tidligere hadde deltatt i prosjekter med å registrere og dokumentere kulturminnene i Grytviken, stilte Miljøverndepartementet seg positiv til et samarbeid om å få frem et kunnskapsgrunnlag med sikte på å fjerne asbestholdig bygningsmateriale samtidig som at kulturminneinteressene ble ivaretatt på en forsvarlig måte.
En rapport om kulturminneverdiene i Grytviken ble ferdigstilt i mars i 2003. En representant fra Riksantikvaren deltok i utarbeidelsen av rapporten som behandler de kulturminnehensyn som bør ligge til grunn for de konkrete tiltakene. Rapporten har utgjort en viktig del av grunnlagsmaterialet for å planlegge opprydningen i området, og hensynene som rapporten trekker frem synes i stor grad å bli ivaretatt i opprydningsarbeidet som nå er startet opp.
Dette er en konkret oppfølging av pressemeldingen representanten henviser til, hvor jeg varsler et forsterket vern av kulturminner i Antarktis.
Forutsetningen har hele tiden vært at Norge skulle bidra med kunnskapsstøtte og rådgivning basert på tidligere prosjekter, men at selve opprydningsarbeidet skulle ha britisk finansiering. Det har derfor ikke blitt gitt signaler om deltakelse i selve opprydningsarbeidet eller andre tiltak. Miljøverndepartementet har ikke konkrete planer med hensyn til ytterligere engasjement i Grytviken, men med bakgrunn i flere henvendelser vedrørende kulturminner i Antarktis vil Norge nå vurdere hvordan disse kulturminnene kan ivaretas på beste måte, bl.a. gjennom et internasjonalt samarbeid.