Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:458 (2003-2004)
Innlevert: 03.03.2004
Sendt: 03.03.2004
Besvart: 10.03.2004 av helseminister Dagfinn Høybråten

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Hvis denne pasienten endelig fikk en avrusningsplass til slutt, må han jo i videre behandling et eller annet sted for å bli frisk.
Kan han fritt søke plass på den institusjonen han ønsker seg, slik alle andre pasienter nå kan gjøre etter loven om fritt sykehusvalg?

Begrunnelse

En ansatt i Oslo som jobber med rusavhengige satt i en svært desperat situasjon med en rusavhengig som trengte avrusning og behandling. Rusmiddeletaten svarer at de må ha en garanti fra sosialkontoret, fordi pasienten er fra et annet fylke. Vedkommendes sosialkontor sier at de ikke lenger gir garantier pga. rusreformen og henviser til helseforetaket. Helseforetaket svarer at de ikke har plass til avrusning nå og heller ikke har mulighet til å gi en garanti for avrusning i Oslo, samt at det ikke lenger er nødvendig med en garanti.
Avrusningsinstitusjonen står på sitt om at det må foreligge en garanti. Den ansatte tar da dette opp med fylkeslegen som råder vedkommende til å ta kontakt med to navngitte personer i Rusmiddeletaten samt en i Rådhuset.
Disse er enten ikke tilgjengelige eller kan ikke svare på spørsmålet om hva som er rett, eller fortelle hva den ansatte skal gjøre.
Den ansatte bruker fem og en halv time på disse henvendelsene, hele tiden med den fysisk og psykisk nedkjørte rusavhengige personen sittende hos seg.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Gjennom rusreformen er behandling for rusmiddelmisbruk nå omdefinert fra å være en sosialtjeneste regulert av sosialtjenesteloven, til å være helsetjeneste (spesialisthelsetjeneste) regulert av helselovgivningen. En person som anmoder om, tilbys eller mottar tverrfaglig spesialisert behandling for sitt rusmiddelmisbruk vil derfor være en pasient etter pasientrettighetsloven (lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter) og vil i utgangspunktet være omfattet av lovens bestemmelser. Behandlingen som tilbys vil være helsehjelp etter loven. I hvilken grad vedkommende har rettigheter etter loven vil følge av en konkret fortolkning av den enkelte aktuelle bestemmelse med de nærmere vilkår som der er satt, og en vurdering av hvorvidt disse vilkårene er oppfylt i det aktuelle tilfellet.

Pasientrettighetsloven § 2-4 gir regler om rett til fritt valg av sykehus. Bestemmelsen lyder som følger:

"Pasienten har rett til å velge på hvilket offentlig sykehus eller distriktspsykiatriske senter behandlingen skal foretas. Dette gjelder ikke behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien.

Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå."

Bestemmelsen gjelder ikke generelt for behandling i spesialisthelsetjenesten, men er begrenset til å gjelde for behandling som skal foregå på sykehus eller distriktspsykiatrisk senter. Helselovgivningen har ingen legaldefinisjon av sykehus. I forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven (Ot.prp. nr. 10 (1998-99) Om lov om spesialisthelsetjenesten m.m. i merknaden til § 2-1 første ledd, side 120) er det imidlertid uttalt at:

"Departementet legger til grunn at sykehustjenester omfatter medisinsk undersøkelse og behandlingsvirksomhet som tilrettelegges slik at pasienten kan beholdes over natten når dette er ønskelig/nødvendig av medisinske grunner".

Dette innebærer at det ikke er naturlig å betrakte alle institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk for sykehus, selv om denne type behandling er en spesialisthelsetjeneste. Den lovfestede retten etter pasientrettighetsloven § 2-4 til å velge hvor behandlingen skal foretas, vil derfor bare gjelde ved henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk i den grad disse tjenestene tilbys ved et sykehus eller et distriktspsykiatrisk senter.

Det er ikke akseptabelt at rusmiddelmisbrukernes rett til å velge behandlingssted er avhengig av hvordan det enkelte regionale helseforetak har valg å organisere rusbehandlingen i helseforetaksstrukturen. Jeg har derfor bedt de regionale helseforetakene om å praktisere en ordning der rusmiddelmisbrukere som skal motta tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk gis rett til fritt valg av behandlingssted tilsvarende retten etter pasientrettighetsloven § 2-4 til fritt valg av sykehus. Ordningen skal gjelde fra 1. januar 2004. Dette er uttrykt i styringsbrevene for 2004 til de regionale helseforetakene.

Retten til å velge skal gjelde hele landet og ikke være begrenset til behandlingssteder innen pasientens egen bostedsregion. Retten skal videre gjelde på alle trinn i behandlingen, både ved avrusning, utredning og behandling. Dette innebærer for eksempel at en rusmiddelmisbruker kan velge å la seg avruse og/eller utrede ved en institusjon i en annen helseregion enn sin bostedsregion uten at dette krever noen henvisning eller forhåndsgodkjenning fra bostedsregionen.

Rusmiddelmisbrukerne kan imidlertid ikke velge nivå på behandlingen. Dersom vedkommende er vurdert å ha behov for poliklinisk behandling, gjør ikke adgangen til å velge behandlingssted at vedkommende kan velge å bli innlagt ved en døgninstitusjon.

Ordningen med rett til valg av behandlingssted skal også innebære en rett til å få dekket reiseutgifter når rusmiddelmisbrukere benytter seg av adgangen til å velge behandlingssted. Dekningen av reiseutgifter skal følge samme regler som gjelder når pasienter benytter retten etter § 2-4 til å velge sykehus. Disse reglene følger av forskrift 19. desember 2003 nr. 1756 om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling, jf. §§ 2 nr. 1 fjerde ledd og 6 tredje ledd.

Ellers vil jeg vise til at Helsedepartementet er i ferd med å utarbeide et rundskriv om blant annet pasientrettighetslovens anvendelse på behandling for rusmiddelmisbruk. I dette rundskrivet fortolker departementet pasientrettighetslovens regler i lys av de føringer som ble gitt fra Stortinget under behandlingen av rusreformen. Ordningen med fritt valg av behandlingssted vil bli nærmere beskrevet i dette rundskrivet. Jeg tar sikte på å få rundskrivet ferdigstilt og sendt ut i løpet av kort tid.