Skriftlig spørsmål fra Tore Nordtun (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:463 (2003-2004)
Innlevert: 03.03.2004
Sendt: 04.03.2004
Besvart: 11.03.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): Hvilke skatteregler gjelder for misjonærer, og er disse forskjellige fra dem som gjelder for ansatte i humanitære organisasjoner?

Begrunnelse

I programmet Dokument 2 som ble vist på TV mandag 1. mars, ble det hevdet at misjonærer som følge av et lovvedtak for 2 år siden, ikke betaler inntektsskatt. Videre opplyste en representant for en misjonærorganisasjon at de opererte med nettoskatt for sine ansatte. På denne bakgrunn ønskes en klargjøring av de aktuelle skatteregler.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Jeg forstår spørsmålet slik at det gjelder beskatning av lønnsinntekt for arbeid utført i utlandet av misjonærer og ansatte i humanitære organisasjoner.

Ved lov av 21. juni 2002 ble det i skatteloven vedtatt ny bestemmelse om skattenedsettelse for lønnsinntekt opptjent ved arbeidsopphold i utlandet av minst 12 måneders varighet (ny ettårsregel). Bestemmelsen omfatter lønn fra offentlig og privat arbeidsgiver og gjelder for alle yrkesgrupper. Den går ut på at lønnsinntekt opptjent ved slike utenlandsopphold ikke skattlegges i Norge. For å ivareta progresjonseffekter i skattesystemet, tas det imidlertid hensyn den utenlandske lønnsinntekten ved beskatningen av skattyters øvrige inntekter.

Det er således ikke riktig at det etter den nye ettårsregelen skjer en særbehandling av misjonærer og misjonsselskaper i forhold til andre yrkesgrupper eller arbeidsgivere.

Jeg legger videre til grunn at spørsmålsstiller sikter til at enkelte misjonsorganisasjoner opererer med nettolønn for sine ansatte.

Nettolønnsordninger innebærer at det mellom arbeidsgiver og arbeidstaker avtales at arbeidsgiveren skal dekke arbeidstakerens skatt på lønnsinntekten. En slik avtale vil ikke ha betydning i relasjon til skattereglene. Etter skatteloven skal skatt som arbeidsgiver dekker på vegne av de ansatte tilordnes arbeidstakeren som skattepliktig lønnsinntekt. Den skattepliktige lønnsinntekten blir da tilsvarende større. Siden den nye ettårsregelen fastsetter at skattenedsettelsen i Norge skal skje etter en unntaksmetode, har størrelsen på lønnsinntekten imidlertid ingen betydning for beskatningen i Norge av selve lønnsinntekten. Dette kan imidlertid ha betydning for beskatningen personens øvrige inntekter. Inntekter som er gjenstand for skattenedsettelse etter den nye ettårsregelen skal derfor fremgå av arbeidstakerens selvangivelse og arbeidsgiverens lønnsoppgave.