Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:469 (2003-2004)
Innlevert: 04.03.2004
Sendt: 05.03.2004
Besvart: 11.03.2004 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): På bakgrunn av bl.a. informasjon gitt av samferdselsministeren om kostnaden ved byggingen av Folgefonntunnel (skriftlig spørsmål nr. 374) er det kommet frem at Statens vegvesens anslag på bygging av ny Jondalstunnel i samme område ligger svært høyt. Prisanslag fra både privat entreprenører og fra Mesta ligger til dels betydelig under det anslaget som fremvises i konsekvensutredningen for Jondalstunnelen.
Hvordan vil statsråden sikre at Statens vegvesen bruker realistiske kostnadsanslag i konsekvensutredning av nye samferdselsprosjekt?

Begrunnelse

Uforklart prisforskjell mellom anslag i konsekvensutredning og gjeldende priser i markedet blir svært tydelig i eksempelet Jondalstunnelen.
I nærmeste nærområde til den planlagte nye tunnelen er det ferdigstilt vegtunnel fra Kvinnherad under Folgefonnen til Odda; Folgefonntunnelen i juni 2001. Den ferdigstilte Folgefonntunnelen går i samme fjellmassivet som Jondalstunnelen skal bygges.
I konsekvensutredningen som ble fremlagt i desember 2003, og som har vært grunnlag for videre politiske behandling i Hordaland fylkeskommune og i berørte kommuner, har Statens vegvesen region vest lagt til grunn 8 1/2 meters bredde på tunnelen. Ferdigstilt Folgefonntunnel har 8 meters bredde. Når denne uforståelig og unødvendige breddeøkningen er fjernet, blir utredningens tunnelkostnad redusert fra ca. 52 000 kr pr. løpemeter til ca. 48 000 kr.
Ifølge opplysninger fra statsråden som svar på spørsmål om Folgefonntunnelen i skriftlig spørsmål nr. 374 var kostnaden med bygging oppjustert til 2004-kr 35 400 kr pr. løpemeter tunnel, dog slik at 4/11 av tunnelen ble bygget av en privat entreprenør som faktisk var ca. 11 pst. lavere i pris enn Statens vegvesens egen produksjonsavdeling.
Gjennom oppslag i Bergens Tidende fremkommer det søndag 29. februar 2004 at anslag gitt av ulike entreprenører, inklusive Mesta, alle ligger lavere enn prisen gitt i konsekvensutredningen. Den største forskjellen er på ca. 13 000 kr pr. løpemeter tunnel og utgjør med samlet tunnellengde på ca. 8 300 meter over 100 mill. kr.
Dette gjør at det åpenbart kan stilles spørsmål omkring kostnadsanslaget i konsekvensutredningen. Et kostnadsanslag som er satt betydelig for høyt vil gi et feilaktig grunnlag for beslutning, og feil kostnad påvirker finansiering, kost/nytte-beregning, prioritering og vedtak.
Selvsagt skal det, og må det, brukes realistiske kostnadsanslag fordi mange større samferdselsprosjekt dessverre har vært preget av store overskridelser ved gjennomføring. I dette tilfelle er det imidlertid et sjeldent tydelig prosjekt å sammenligne med både for utreder og for de som skal gi signal om nybyggpris.
Den store og uforklarte forskjell i kostnad ved bygging av Jondalstunnel mellom tiltakshavers anslag og anslag fra ulike entreprenører bør derfor føre til en kvalitetssikring av prosjektets kostnadsside. En slik kvalitetssikring bør gjennomføres av andre enn Statens vegvesen og parallelt med det arbeidet som Hordaland fylkeskommune etter fylkestingets vedtak har igangsatt.
Jeg håper at statsråden vil ta initiativ både for å se på problemstillingen generelt og på den konkrete saken.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Erfaringer har vist at mange kostnadsanslag for vegprosjekter har vært satt for optimistisk. Dette har også Statens vegvesen i flere sammenhenger blitt kritisert for også av Stortinget. Med bakgrunn i krav fra Stortinget har Statens vegvesen utarbeidet omfattende prosedyrer som skal sikre at kostnadsoverslag med stor sannsynlighet skal ligge innenfor fastsatte kostnadsrammer. Kravet er at kostnadsoverslaget i konsekvensutredninger skal ligge innenfor en kostnadsramme på +/-25 pst. av ferdig prosjekt. Når reguleringsplanen foreligger, skal overslaget ligge innenfor en kostnadsramme på +/-10 pst.

Kostnadsoverslaget for Jondalstunnelen er basert på oversiktsplannivå (konsekvensutredningsnivå) hvor kravet til nøyaktighet +/-25 pst. Etter at reguleringsplanen er vedtatt og mer detaljerte geologiske undersøkelser er gjennomført, vil Statens vegvesen på vanlig måte utarbeide nytt kostnadsoverslag med en nøyaktighet på +/-10 pst. Dette vil bli gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Den eksterne kvalitetssikringen ble innført i 2000 og innebærer en ekstern uavhengig kvalitetssikring av kostnadsoverslag, herunder risikoanalyse, for statlige investeringer over 500 mill. kr.

Representanten Sortevik viser til at Jondalstunnelen er tenkt lokalisert i samme område som Folgefonntunnelen. Bygging av Jondalstunnelen er teknisk sett ikke direkte sammenliknbar med Folgefonntunnelen. Det vil være betydelig usikkerhet inntil detaljerte geologiske undersøkelser er gjennomført og noe av usikkerheten vil være tilstede helt til tunnelen er under sprenging.

All erfaring tilsier at det må iberegnes store usikkerhetsmomenter i et kostnadsoverslag på et tidlig tidspunkt. Det er samtidig viktig at kostnadsoverslagene i konsekvensutredningen er realistiske. Jeg sitter ikke inne med noen data som kan korrigere de tallene som oppgis av Statens vegvesen. Det er videre vanskelig for meg å uttale meg om de prisene som er antydet fra utførende entreprenører og å sammenligne disse mot prisen beregnet av Statens vegvesen, da jeg ikke har kunnskap om hvilke forutsetninger entreprenørene har gjort, og dermed hva som er inkludert i deres priser. Det vanlige er at entreprenørene gir priser på grunnlag av et detaljert anbudsgrunnlag.

Jeg forstår at de som er interessert i anlegget er redde for at det skal bli så dyrt at det ikke kan realiseres. I forbindelse med en konsekvensutredning er det imidlertid viktig å vise både muligheter og risiko. Praksis viser etter min vurdering at vi hittil har vært for lite flinke til å påpeke risikoen på et tidlig tidspunkt. Det er en klar målsetting for meg at vi skal bli bedre på dette området, slik også Stortinget har bedt vegmyndighetene om å bli.