Skriftlig spørsmål fra Sylvia Brustad (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:475 (2003-2004)
Innlevert: 05.03.2004
Sendt: 08.03.2004
Besvart: 15.03.2004 av miljøvernminister Børge Brende

Sylvia Brustad (A)

Spørsmål

Sylvia Brustad (A): Hva vil miljøvernministeren foreta seg for at fisken i Mjøsa igjen kan spises trygt av alle?

Begrunnelse

I nyhetsoppslag på TV 4. mars får vi informasjon om at Mjøsa er svært forurenset av miljøgiften bromerte flammehemmere. Mattilsynet fraråder kvinner i fruktbar alder og barn å spise ørreten pga. høyt innhold av dioksiner og PCB, noe som øker faren for hormonforstyrrelser og kreft. For noen år siden ble det gjennomført en omfattende mjøsaksjon som gav gode resultater. At ørreten i Mjøsa nå ikke bør spises av mange, er derfor et stort tilbakeskritt. Selv om SFT nå finner kilden til forurensningen og får stanset den, vil det trolig være behov for omfattende oppryddingstiltak og gå lang tid før fisken igjen kan spises trygt.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: På oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) er det gjort nye undersøkelser av forekomsten av organiske miljøgifter i ulike vannforekomster, bl.a. Mjøsa. Resultatene har ført til at Mattilsynet har skjerpet allerede eksisterende kostholdsråd for Mjøsa. Gravide og ammende frarådes fortsatt å spise ørret over én kilo og andre bør ikke spise stor ørret mer enn én gang i måneden. Mattilsynet har utvidet dette slik at også barn og kvinner i fruktbar alder frarådes å spise stor ørret fra Mjøsa.

Den bromerte flammehemmeren penta-bde som er funnet i fisk i Mjøsa er en alvorlig miljøgift. Likevel har vitenskapskomiteen for mattrygghet konkludert med at nivåene av disse stoffene i fisk fra Mjøsa ikke er så høye at det isolert sett medfører behov for kostholdsråd. Utvidelsen av eksisterende kostholdsråd for stor ørret i Mjøsa er gjort fordi det er funnet høye nivåer av miljøgiften PCB. De eksisterende kostholdsrådene for fisk fra Mjøsa har bakgrunn i kvikksølvforurensning.

De høye nivåene av PCB i fisk i Mjøsa skyldes først og fremst tidligere tiders utslipp som har havnet i bunnsedimentene. Kvikksølvforurensning er i stor grad et resultat av langtransportert forurensing. Man finner flere steder høye nivåer av kvikksølv i fisk i ferskvann langt fra mulige lokale kilder. Internasjonalt arbeid for å stanse globale utslipp av kvikksølv og PCB er derfor helt nødvendig for at vi skal kunne oppheve kostholdsråd for ferskvannsfisk.

I St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble det presentert handlingsplaner for økt innsats mot utslipp av miljøgiftene PCB og bromerte flammehemmere. Undersøkelsen som nylig er offentliggjort er en del av oppfølgingen av handlingsplanen mot bromerte flammehemmere. Resultatene bekrefter behovet for offensiv handling på området. Planen inneholder en rekke ulike tiltak, både forbud og reguleringer, avfallstiltak, kartlegging og overvåkning, internasjonalt arbeid og informasjonstiltak. I tråd med planen har jeg nettopp vedtatt et forbud mot bruk av penta-bde, den flammehemmeren som det ble målt høye konsentrasjoner av i Mjøsa-fisken. Forskriften forbyr også okta-bde, som har lignende egenskaper som penta-bde.

Det er i tillegg etablert et eget handlingsprogram for bromerte flammehemmere for Mjøsa-området i regi av SFT og fylkesmannen i Hedmark og Oppland. I henhold til denne skal det gjøres målinger ved utvalgte lokaliteter og det ventes snarlige resultater fra målinger som allerede er iverksatt ved alle avfallsdeponier rundt Mjøsa. Videre varslet SFT i uke 32 bedrifter i regionen at de vil bli pålagt undersøkelser av om de har eller har hatt utslipp av bromerte flammehemmere. Alle disse tiltakene vil bringe mer kunnskap og vil kunne gi grunnlag for ytterligere reguleringer. Mjøsa-området vil også bli fulgt opp med et eget langsiktig overvåkningsprogram for bromerte flammehemmere.

Selv om man klarer å stanse alle eksisterende utslippskilder til Mjøsa, vil det fortsatt være forurensning i sedimentene. Tilsvarende situasjon har vi dessverre mange steder i landet. Det er bl.a. 31 fjordområder med kostholdsråd som skyldes forurensninger i sedimentene fra tidligere tiders utslipp. Arbeidet med opprydning i forurensede marine sedimenter er allerede et høyt prioritert område i miljøvernpolitikken, jf. St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav som presenterer en helhetlig strategi for feltet. Oppfølgingsarbeidet følger tre parallelle løp: hindre spredning, sikre helhetlige grep gjennom fylkesvise tiltaksplaner og skaffe økt kunnskap gjennom pilotprosjekter og etablering av et nasjonalt råd. Regjeringen har de siste årene økt bevilgningene til dette feltet betydelig. Arbeidet er i første omgang konsentrert om kystområdene. Erfaringene fra dette vil også brukes i forhold til innsats for ferskvannsedimentene. Jeg vil nå be SFT om en nærmere vurdering av om det er grunnlag for å forsere arbeidet med undersøkelser/tiltak av forurensede sedimenter i Mjøsa på bakgrunn av det vi nå vet.

Miljøgifter som bromerte flammehemmere, kvikksølv, PCB og dioksiner kan vedvare i miljøet i mange tiår, selv om alle nye utslipp stanses. Det er dessverre ingen rask vei til å gjøre Mjøsa og andre vann helt fri for miljøgifter. Når miljøgifter først er sluppet ut, er det teknisk svært vanskelig og kostbart å fjerne dem. Funnene i Mjøsa illustrerer og understreker at det er behov for den aktive kjemikaliepolitikk både nasjonalt og internasjonalt som Regjeringen fører.