Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge en ny rapport har IT-prosjekter i offentlig sektor langt større overskridelser i forhold til planlagte investeringer enn i privat sektor.
Kan statsråden svare for hvorfor rutiner og prioriteringer rundt offentlige IT-prosjekter fungerer så lite tilfredsstillende, hvilke tiltak som planlegges iverksatt for å begrense denne unødige offentlige pengebruken, og når disse kan ventes fullt implementert og derpå evaluert?
Begrunnelse
Av rapporten "Project Estimation in the Norwegian Software Industry - A Summary", utarbeidet av Kjetil Moløkken og Magne Jørgensen, fra Simula Research Laboratory, framgår det at det i gjennomsnitt er overskridelser på 67 pst. i forhold til opprinnelig planlagt investering i IT-prosjekter i offentlig sektor, mot 21 pst. i privat sektor. I kroner utgjør dette mellom 2 og 6 mrd. kr avhengig av beregningsmetode.
Det framgår videre av rapporten at årsakene til dette er forhold som mager og/eller ufullstendig kravspesifikasjon, tung budgivningsprosess, det offentlige har et urealistisk og kunnskapsløst forhold til hva det vil si å lage et IT-system, lite ressurser viet beslutningstaking, liten deltakelse fra den offentlige kunde og at beslutninger tok for lang tid. Dette medfører unødvendig høye offentlige utgifter, som igjen veltes over på skattyterne.
Undersøkelsen viser at leverandørenes kostnadsanslag i budgivningsrunden ofte er lavere enn det de internt regner som sannsynlig at vil påløpe av kostnader gjennom prosjektet. I undersøkelsen er dog leverandørenes interne tall benyttet som basis for beregning av overskridelser (ikke tallene fra budrunden). Det ser altså ut til at den offentlige kunden ikke i tilstrekkelig grad utviser en profesjonell skeptisk holdning til anbudene i vurderingen av disse.
Offentlige IT-prosjekter har tidligere vist seg å bli langt dyrere enn planlagt, og regningen sendes til skattebetalerne. Man burde forvente at det offentlige utnyttet denne lærdommen og bedret sine rutiner, noe som tydeligvis ikke har skjedd. Dette går ut over allmennhetens troverdighet til det offentliges evne til kostnadseffektiv ressursutnyttelse, samt å forvalte dem i tråd angitt formål. Vi mener videre at det offentlige bør være en ønsket kunde i form av en sikker betaler og at man således er i god posisjon til å stille krav til leverandører av IT-tjenester. Det offentlige er således i en god forhandlingsposisjon i forhold til spørsmålet om hvilken part som eksempelvis skal dekke oppståtte overskridelser.
Det bekymringsfulle er at den offentlige kunden er en dårligere IT-kunde enn private. Dette skaper problemer for leverandører og det offentlige selv, som igjen fører til ineffektiv bruk av offentlige midler.