Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:481 (2003-2004)
Innlevert: 08.03.2004
Sendt: 09.03.2004
Besvart: 17.03.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge en ny rapport har IT-prosjekter i offentlig sektor langt større overskridelser i forhold til planlagte investeringer enn i privat sektor.
Kan statsråden svare for hvorfor rutiner og prioriteringer rundt offentlige IT-prosjekter fungerer så lite tilfredsstillende, hvilke tiltak som planlegges iverksatt for å begrense denne unødige offentlige pengebruken, og når disse kan ventes fullt implementert og derpå evaluert?

Begrunnelse

Av rapporten "Project Estimation in the Norwegian Software Industry - A Summary", utarbeidet av Kjetil Moløkken og Magne Jørgensen, fra Simula Research Laboratory, framgår det at det i gjennomsnitt er overskridelser på 67 pst. i forhold til opprinnelig planlagt investering i IT-prosjekter i offentlig sektor, mot 21 pst. i privat sektor. I kroner utgjør dette mellom 2 og 6 mrd. kr avhengig av beregningsmetode.
Det framgår videre av rapporten at årsakene til dette er forhold som mager og/eller ufullstendig kravspesifikasjon, tung budgivningsprosess, det offentlige har et urealistisk og kunnskapsløst forhold til hva det vil si å lage et IT-system, lite ressurser viet beslutningstaking, liten deltakelse fra den offentlige kunde og at beslutninger tok for lang tid. Dette medfører unødvendig høye offentlige utgifter, som igjen veltes over på skattyterne.
Undersøkelsen viser at leverandørenes kostnadsanslag i budgivningsrunden ofte er lavere enn det de internt regner som sannsynlig at vil påløpe av kostnader gjennom prosjektet. I undersøkelsen er dog leverandørenes interne tall benyttet som basis for beregning av overskridelser (ikke tallene fra budrunden). Det ser altså ut til at den offentlige kunden ikke i tilstrekkelig grad utviser en profesjonell skeptisk holdning til anbudene i vurderingen av disse.
Offentlige IT-prosjekter har tidligere vist seg å bli langt dyrere enn planlagt, og regningen sendes til skattebetalerne. Man burde forvente at det offentlige utnyttet denne lærdommen og bedret sine rutiner, noe som tydeligvis ikke har skjedd. Dette går ut over allmennhetens troverdighet til det offentliges evne til kostnadseffektiv ressursutnyttelse, samt å forvalte dem i tråd angitt formål. Vi mener videre at det offentlige bør være en ønsket kunde i form av en sikker betaler og at man således er i god posisjon til å stille krav til leverandører av IT-tjenester. Det offentlige er således i en god forhandlingsposisjon i forhold til spørsmålet om hvilken part som eksempelvis skal dekke oppståtte overskridelser.
Det bekymringsfulle er at den offentlige kunden er en dårligere IT-kunde enn private. Dette skaper problemer for leverandører og det offentlige selv, som igjen fører til ineffektiv bruk av offentlige midler.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Den aktuelle rapport tar, så vidt jeg kan se, for seg estimeringspraksis hos firmaer som tilbyr IT-tjenester til både private og offentlige kunder. Det som sammenlignes er forskjellen mellom estimert og faktisk ressursbruk hos leverandøren. Uten at jeg har anledning til å gå inn i datagrunnlaget og metodevalget, synes det som leverandørene i mindre grad greier å realisere sine forretningsmessige mål hos offentlige enn hos private kunder. Dette er sikkert interessant for leverandørindustrien, men sier lite om graden av budsjettoppnåelse for kunden, vedkommende offentlige etat.
Selv om denne rapporten ikke er særlig egnet til å utfylle bildet, er det ingen tvil om at flere store statlige IT-prosjekter har medført betydelige styringsutfordringer. Det finnes velkjente historiske eksempler på prosjekter som først har blitt realisert etter store kostnads- og tidsmessige overskridelser, og enkelte har aldri kommet til fullførelse.
Erfaringene fra bl.a. IT-sektoren var noe av bakgrunnen for at det i 2000 ble innført en ordning med ekstern kvalitetssikring av alle statlige prosjekter med en antatt kostnad over 500 mill. kr. De eneste unntakene har vært SDØE og helseforetakene. Kvalitetssikringen innebærer at et uavhengig privat kvalitetssikringsfirma gjennomgår prosjektet på vegne av det aktuelle fagdepartement og Finansdepartementet før prosjektet fremmes for Stortinget til godkjennelse. Det dreier seg om en full gjennomgang av prosjektstyringsbasisen med spesiell vekt på kostnadene, herunder usikkerheten i kostnadsoverslaget. I ett stort IT-prosjekt, Forsvarets GOLF-prosjekt, her kvalitetssikringen medført en omstrukturering og omdefinering av hele prosjektet, noe som har medført en mer kontrollert realiseringsprosess og langt mindre usikkerhet.
Rammeavtalene om kvalitetssikring skal fornyes i år. I den forbindelse vil det bli vurdert å utvide ordningen med en gjennomgang i tidligfasen av selve behovsvurderingen og alternative konsepter før prosjektalternativ velges.